Spire

Årets jordbruksforhandlinger

Hvert år er det forhandlinger mellom staten og de to hovedorganisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Her forhandles det for eksempel om priser på jordbruksvarer, og satser for støtteordninger til jordbruket. Det samlede jordbruket leverte sitt krav til staten 26. april, og om få dager kommer staten med sitt tilbud. Spire venter i spenning. 

Spires engasjement for norsk jordbrukspolitikk bunner i at alle land har en rett og en plikt å sørge for mat til sin egen befolkning, og at alle land plikter å bruke de ressursene en har for å bidra til det felles globale matfatet. I fremtiden vil det kunne bli langt vanskeligere å produsere mat andre steder i verden, og da har Norge et ansvar å opprettholde den produksjonen vi har. Spire kjemper også for at Norge skal slutte å legge beslag på jordbruksareal i andre land, for eksempel gjennom import av soya som fører med seg uakseptable konsekvenser for mennesker og miljø i produksjonslandet Brasil. 

- Vi trenger en mye ærligere og mer demokratisk debatt om jordbrukspolitikken. Politikerne må bli stilt mer til ansvar og vi må erkjenne at strategien som er blitt fulgt de siste tiårene ikke har funket, og at mer av det samme ikke vil løse problemene. Vi må også skape en kultur for at jordbruket er noe alle bør bry seg om. Jordbrukspolitikk er ikke til for bøndene men for samfunnet – akkurat som helsepolitikken ikke er til for leger eller for sykepleiere, men for landets innbyggere, sier Anna Karlsson, avtroppende leder i Spire.

Spire mener at vi må ha et jordbruk i hele landet, at vi må utnytte ressursene på en bærekraftig måte, at vi må ha en produksjon som gir en inntekt som produsentene faktisk kan overleve av, og at vi må produsere den maten vi har naturgitte muligheter for å produsere. Utgangspunktet vårt er at jordbruket både må tilfredsstille krav til både sosial velferd, økonomisk levedyktighet og ikke minst en forsvarlig og langsiktig miljøforvaltning.

Jordbrukspolitikken har lenge vært utformet for å støtte opp om volumproduksjon, med billig kraftfôr, og støtte til kapasitetsutvidelse og store fjøs. Spire mener at jordbrukspolitikken heller må legge til rette for bruk av bærekraftige landbruksmetoder og langsiktig naturressursforvaltning. Bonden må bli belønnet for å ivareta selve grunnlaget for matproduksjonen, det vil si jorda. For å få det til vil vi at tilskuddene til jordbruket skal snus over fra volum til areal og at korn- og kraftfôrprisen må økes, for å stimulere til mer brukt av norske ressurser. Dette håper vi at staten skal legge opp til i sitt tilbud i større grad enn hva jordbruket selv har gjort i sitt krav.

- I årets krav fra jordbruket så ligger det inne både et forslag om et driftvansketilskudd, som skal kompensere de som driver i områder som er mer tungdrevne enn andre, for eksempel i bratte områder eller i områder med kort vekstsesong, og et tilskudd til seterdrift! Dette er gode krav, som vi håper at staten kommer imøte, sier Hege Skarrud, som er Spires påtroppende leder, og skal tar over ledervervet 16. mai. 

Spire håper også på støtteordninger til oppbygging av karboninnholdet i jorda. Økt karboninnhold i matjord vil ha en rekke positive effekter, slik som bedre evne til å holde på vann og mer mat til jordas mikroliv, noe som vil føre til en mer fruktbar jord og bedre avlinger for bonden. Dessuten betyr mer karbon i jorda mindre karbon i lufta, så økt fokus på jordkvalitet kan også være et viktig klimatiltak!

Per i dag forhadles virkemidlene i jordbruket stort sett fram bak lukkede dører. Nå er det en forestilling om at jordbruk bare er noe som bønder og landbruksdepartementet skal bry seg om. Det er liten mulighet for påvirkning fra andre aktører som er opptatt av miljø og matsikkerhet, og det forventes heller ikke at politikere flest skal bry seg, eller ha kunnskap om jordbruk.

- Det er problematisk at stortingspolitikere ikke tør å uttale seg om en en fremforhandlet avtale, av redsel for å undergrave avtaleinstituttet. Stortinget bør være mer involvert og legge tydeligere føringer både for mål og virkemidler i politikken, og forhandlingene bør være en forberedelse for behandling i Stortinget, avslutter Hege.