Spire

Den store debatten om karbon i jord

Torsdag 9.mai inviterte Spire til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Panelsamtalen var en smakebit på den forestående Spirekampanjen " Jord søker karbon", og temaet for debatten var bruk av karbon i jordbruket. Viktigheten av å ta vare på matjorda til fremtidige generasjoner ble diskutert, og både utfordringer og potensielle tiltak ble løftet frem. Her kan du lese om debatten!

Dagens jordbrukspraksiser utarmer ofte jorda og kan dermed bidra til dårligere jordkvalitet. Samtalen denne torsdagen, handlet om hvilke tiltak som må til for å få et jordbruk som gjør jorda mer fruktbar og samtidig holder karbon unna atmosfæren. Panelet bestod av tre bønder; Knut Skinnes, Anders Næss og Kari Marte Sjøvik, og Kjetil Marstrander fra Spire.


Temaet for debatten var bruk av karbon i jordbruket og “ jordkarbon” er et begrep det ble snakket mye om. Innleder (nestleder i Spire) Julie Christina Rødje, gav en oppklarende definisjon av konseptet i forkant av debatten:  “ Jordkarbon handler om mengden karbon i jorda, der mer karbon gir et rikere jordliv som er hensiktsmessig for økt plantevekst, plantehelse og et mer robust jordbruk”.  

Karbonholdig jord gjør oss mer robuste

Anders Næss, som har holdt på med «Levende matjord»-prosjektet til fylkesmannen i Buskerud, holdt et innlegg i forkant av debatten, der han utdypet jordkarbon-begrepet og forklarte mer i detalj hvordan mikrolivet i jorda fungerer. Her hvordan mer karbon fører til et rikere jordliv. Videre snakket han om at en karbonholdig jord er motstanddyktig mot klimaendringer. Fordi karbonrik jord evner å holde på vannet er den mer robust i møte med tørkeperioder. Samtidig vil den karbonrike jordstrukturen drenere jorda mer effektivt ved stor pågang av vann, ta opp vannet raskere og derfor være mer motstandsdyktig mot flomskader. 


Viktigheten av en robust, motstandsdyktig matjord som tåler både flom og tørke bedre, blir svært tydelig når en tenker på at 1/3 av matjorda i dag er alvorlig degradert, på grunn av forhold som forurensing og avrenning. Det Næss peker på som det viktigste tiltaket, er å stimulere til et aktivt jordliv i samspill med karbon, nettopp for å oppnå disse effektene. Da må vi benytte organiske kilder i nærmiljøet for å opprettholde jordlivet. Dette er noe som bonden trenger midler og støtte til for å jobbe med i større grad enn det som er tilgjengelig per i dag.

Biokull som løsningen?

Et middel som kan brukes for å øke karbonnivået i jorda er biokull. Biokull kan benyttes for å øke karbonnivået i jorda. Som Næss, påpekte, vil det likevel ikke være en god løsning, med mindre det legges til rette for aktivt jordliv. Dette fordi en får mye større effekt av biokull når jordlivet klarer å lagre karbon selv. Knut Skinnes fra Green House, utdyper viktigheten av å legge vekt på å få det inn i et helhetlig tiltak med flere enkle grep for å gi større effekt av biokullet.

Nyttig for bonden og samfunnet

Et viktig argument Kari Marte Sjøvik fra Bondelaget tok opp, var nødvendigheten av at karbonbinding skal være en nyttig og gunstig praksis for bonden, ikke bare bli sett på som en samfunnstjeneste. Dette var det enighet om blant paneldeltakerne. Bønder er en av gruppene i samfunnet som kjenner klimaendringene sterkest på kroppen. Samtidig mener Næss at det til nå har vært uheldig kommunikasjon rundt klima og jordbruk og gjør et poeng av at utslipp egentlig er næring og energi på avveie. Ved å beholde næringsstoffer i jorda, der de hører hjemme, og ikke la dem unnslippe, kan man faktisk utnytte dem i en sirkulær økonomi.

Kampanjeleder i Spire, Kjetil Marstrander, la frem at Spire ønsker initiativet 4 per 1000 innført i Norge. 4 per 1000 ble startet i Frankrike går ut på å lagre 0,4 % mer karbon i jorda hvert år. Dette er et fint initiativ for å få en karbonholdig jord. Sjøvik trekker frem at det er litt problematisk at klimapolitikken i dag går så mye ut på målinger ettersom jord og jordlivet som hører til, er komplekse prosesser. Alt som er bra for jorda egner seg ikke til å måles. Fangvekster og biokull er eksempler på noe som lett kan måles, mens selve jordprosessene som foregår under jorda ikke kan måles på samme måte. 

Hva kan politikerne gjøre?

Mot slutten av panelsamtalen var temaet hva politikerne kan gjøre. Det østerrikske systemet som muliggjør kjøp og salg av klimakvoter ble tatt opp. Det fungerer i Østerrike men hvorvidt dette er noe som kan fungere i Norge, var det en uenigheter om. Det en kan ta ifra debatten om jordkarbon i jordbruket er at man må se på ting i en helhet. Jord, og alt som foregår i den, er veldig sammensatte prosesser, så tiltak må ses i et helhetsperspektiv. Mens vi venter på flere politiske tiltak som gagner jordhelsa er det mange ildsjeler som allerede prøver ut metoder på gårdene sine. 


Vi i Spire håper 4 per 1000 initiativet blir underskrevet av flere i Norge for å få frem viktigheten og mer engasjement på flere nivåer innenfor jordbruket!