Spire

Hva skjedde egentlig under FNs klimaforhandlinger i Madrid?

Søndag 15. desember ble det som omtales som tidenes lengste klimamøte avsluttet på overtid. - Slutterklæringen er alt fra imponerende sier Spire-veteran, Ane Aurora Skjølberg Serreli, og leder av klimautvalget, Karoline Fauskanger Andersen, som fulgte forhandlingene i Madrid.

FNs klimaforhandlinger (COP) skjer hvert år i regi av FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Her forhandler alle land som er tilsluttet klimakonvensjonen om ytterligere avtaler, rammebetingelser og regelverk på klimaspørsmålet. Det betyr at det er over 190 land som er svært uenige om klimaendringer, har forskjellige interesser, og ser at konsekvensene at klimakrisa blir forskjellige fra land til land, skal bli enige om veien videre. USAs president, Donald Trump, bestemte for eksempel i 2017 at landet skal trekke seg ut av Parisavtalen (den til nå mest bindende avtalen vi har på klima internasjonalt).

Årets klimaforhandling, COP25, foregikk i Madrid. Opprinnelig skulle forhandlingene finne sted i Santiago, Chile, men det ble vedtatt at på grunn av grasrotsopprøret som pågår i Chile, at forhandlingene måtte flyttes.

Les mer om hva klimaforhandlingene er her.

Ambisjoner

FNs klimaforhandlinger, kom til å bli spesielt viktig av to grunner. Her skulle den siste delen av regelboken til Parisavtalen ferdigstilles, og man skulle gjennomføre en evaluering av tap og skade. Det er også her uenigheten har vært størst. I artikkel 6 av Parisavtalen, der prinsippene om handel med utslippskvoter skal bestemmes, har frontene vært ekstremt steile. De 196 landene klarte ikke å komme til enighet, og land som USA, Brasil, Kina og India er blant dem som blokkerte vedtak om mer ambisiøse mål for utslippskutt.

- Alt i alt er vi veldig skuffet over den nærmest ikke-eksisterende politiske viljen til å få på plass høyere ambisjoner når gjelder utslippsreduksjoner og klimafinansiering til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade fra klimaendringer som rammer fattige land, Ane Aurora Skjølberg Serreli

Artikkel 6

Under COP25 ble det ikke enighet om regelverket som tar for seg handel med utslippskvoter og -kutt i Parisavtalen, artikkel 6. Debatten rundt artikkel 6 har blant annet handlet om hva man skal gjøre med resterende kvoter og kutt fra Kyotoprotokollen. Om disse blir overført til Parisavtalen kan dette alene bidra til i 0.1°C oppvarming. I tillegg er det diskusjon om hvordan man skal unngå dobbelttelling, hvordan man skal klare å holde ambisjonsnivået høyt nok til at man ikke overstiger 1,5°C-målet, hvor mange prosent av inntekten fra kvotehandel som skal gå til Tilpasningsfondet for klimafinansiering, mens det også er uenighet rundt referansen til menneskerettigheter. Det er viktig at regelverket for utslippskvoter og -kutt er tydelig og uten smutthull, slik at ambisjonsnivået er høyt og dobbelttelling unngås. I tillegg er det viktig at kvoter og kutt under Kyotoprotokollen blir slettet, at man får inn penger til Tilpasningsfondet gjennom kvotehandelsinntekter og at menneskerettigheter blir anerkjent og inkludert i regelverket. Artikkel 6 blir nå utsatt et år til COP26 som avholdes i Glasgow 2020.

Tap og skade

Warsaw International Mechanism for Loss and Damage associated with Climate Change Impacts er en mekanisme for å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer. Under årets forhandlinger kom det tydelig frem at det finnes store gap mellom hva som trengs på bakken av støtte til ødeleggelser på grunn av klimaendringene, og hva som eksisterer i dag.

De rike landene har vist liten vilje til å fylle gapet, og de viktigste punktene fra utviklingsland sin side er forhandlet vekk. Dette handler blant annet om punktet om nye penger til å støtte de som lider under tørke, flom, og annen ødeleggelse som konsekvens av klimaendringene. De rike landene møter ikke disse behovene, til tross for at de har det historiske ansvaret, og ressursene til å gjøre det. Norge står hverken sammen med de fattigste landene i disse forhandlingene, eller tydelig opp mot USA, som er den sterkeste motstanderen. Vi er svært skuffet over hvor vage Norge har vært når det kommer til å ta ansvar som en rik oljenasjon.

- Miljøkrisa er en realitet, og da er vi nødt til å både innføre kutt i klimagassutslipp, samt tilpasse oss de endringene som er her gjennom kompensasjon for de som rammes hardest - altså de fattigste i det globale sør. At verdens ledere ikke ser dette er hårreisende, Karoline Fauskanger Andersen

Tilpasning i landbruk

Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA) ble opprettet på COP23 i 2017, for å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs Klimakonvensjon. Land ble enige om å jobbe sammen for å sikre at utviklingen i landbruket sørger for både økt matsikkerhet og utslippskutt i møte med klimaendringene. COP-beslutningen anerkjenner viktigheten av landbrukssektoren når det gjelder tilpasning til og begrensning av klimaforandringene.

Fra 2018-2020 gjennomføres seks runder med workshops innen ulike temaer, hvor medlemsparter så diskuterer innholdet i workshopene, og lager et evalueringsdokument på temaet.

På COP25 ble den fjerde workshopen avholdt om temaet nutrients use and manure management, som handlet om ulike typer gjødsel og god utnyttelse av ressurser.

Evalueringsdokumentet som ble laget på COP25, var et resultat av workshops gjennomført på SB50 i Bonn 2019, mens evaluering av workshop på COP25 blir gjort i neste runde av Koronivia. Evalueringsdokumentet får generelt grei tilbakemelding fra sivilsamfunnet, men blir spesielt kritisert for å ikke inkludere faktiske tiltak og planer for videre arbeid på temaene.

Siste runde med workshops blir på SB52 i Bonn i juni 2020. En evaluering av Koronivia vil så finne sted på COP26, hvor man setter rammer for videre arbeid innen tilpasning i landbruk. 

Les mer om hvordan Spire jobber med klimatilpasning i jordbruket her.

Gender and climate change

På COP20 i 2014 i Lima, Peru kom det en beslutning på gender and climate change. På COP25 ble en ny versjon av Lima Work Programme on Gender (LWPG) med en tilhørende Gender Action Plan (GAP) vedtatt, for å fortsette arbeidet på gender frem til 2024. LWPG annerkjenner at kvinner blir harderer rammet av de negative konsekvensene av klimaendringene enn menn, dette blant annet fordi kvinner utgjør størstedelen av verdens fattige, som er dem som lider mest av klimaendringene. LWPG ble vedtatt for å fremme kvinners deltakelse i prosesser i FN og å styrke deres deltakelse gjennom kapasitetsbygging og opplæring, fremme klimapolitikk som tar kjønnshensyn, i tillegg til andre tiltak som skal styrke likestilling, kvinners rolle i forhandlingene og styrke kvinner som rammes av klimaendringene. Tiltakene inkluderer at hver medlemspart oppnevner en egen national gender and climate change focal point, det vil si en nasjonal kontaktperson for arbeidet med gender and climate change. Arbeidet med gender blir av flere omtalt som den eneste suksessen fra COP25. 

Les mer om hvordan Spire jobber med kjønn og klima her.

Veien videre

Sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden er rystet over resultatene av forhandlingene. Toppmøtet har dessverre vist oss en nær fullstendig mangel på politisk vilje fra de vi trenger det av mest, nemlig lederne i land med store utslipp. Nå er det ekstra viktig hva land, folk og næringsliv leverer på hjemmebane frem til COP26 i Glasgow 2020.

2019 har vært fylt av unge klimastreikere og våre stemmer har vært tydelige. Når vi ser at forhandlingene feiler, er det enda viktigere at Norge tar sin del av ansvaret her hjemme. Som en rik oljenasjon har Norge både råd og et historisk ansvar til å gjøre mer for å redde planeten. Vi krever derfor at Norge melder inn sitt nye nasjonale mål for utslippskutt (Nationally determined contributions) innen fristen til FN 9. februar, uavhengig av om EU overholder fristen. Norges mål må være på minst 53 % kutt innen 2030. Vi krever at næringslivet ansvarliggjøres for deres utslipp. Og vi krever i revidert budsjett en økning i klimatilpasning til bønder i det globale sør, og finansiering til tap og skade som følge av klimaendringene. Dette må tas med til bordet når vi skal levere nye mål til FN 9. februar!