Spire

NY KAMPANJE: Jord søker karbon!

I dag lanserer vi en ny kampanje: Jord søker karbon. Kampanjen handler om hvorfor økt karbonopptaket i jorda er viktig for matsikkerhet, klimatilpasning, å kutte klimagassutslipp og for økt biologisk mangfold.

Vi forbinder ofte karbon i dag med klimagassutslipp og noe som bidrar til global oppvarming. Men karbon er naturlig del av karbonkretsløpet, og noe vi mennesker, miljø og biologisk mangfold er helt avhengige av. Karbon i jord er en viktig del av dette karbonkretsløpet. Jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Likevel står vi i fare for å miste mye av karboninnholdet i jorda på grunn av dagens måte å dyrke jorda på.

Karbonfangst og lagring

Den mest åpenbare fordelen med å øke jordas karboninnhold er for å forhindre de mest negative konsekvensene av klimaendringene, ved å fange COfra atmosfæren. Verden må kutte 50 prosent av utslippene på kun et lite tiår. Det betyr at vi har dårlig tid i en verden som stadig slipper ut mer CO2. Ved å øke andelen CO2 som faktisk går tilbake ned i jorda, og blir der, kan vi faktisk redusere store utslipp hvert eneste år!

Gjennom fotosyntesen henter planter CO2 fra atmosfæren, og lager druesukker. Noe av dette sukkeret går ned i jorda gjennom røttene, og spises av livet under jorda. På denne måten lagres karbon lagres i jorda - ikke i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt. Bare i Norge kan teknikker for å lagre karbon i jordsmonnet - som å ha flere undervekster ute på jordene, pløye jordene mindre, og bruke flere beitedyr - bidra til at flere millioner tonn klimagasser havner i jorda, framfor i atmosfæren. Men klimaet er langt fra den eneste grunnen til at økt karbonlagring i jord er noe Norge må satse mer på. Økt karbonlagring i jord er en vinn-vinn-vinn situasjon.

I tillegg er biokull en viktig komponent for å fange og lagre karbon. Gjennom å varme opp biologisk masse som treflis, matavfall osv ved høy varme uten oksygen, vil vi lagre karbon inne i det som blir biokull. Ved å så tilsette biokullet i jorda, vil vi både lagre karbon i form av biokullet, men også mate jordlivet slik at jorda selv får økt kapasitet til å lagre mer karbon. 

Klimatilpasning

I tillegg til at karbonlagring vil bidra til å unngå katastrofale klimaendringer, er økt klimatilpasning en av de viktigste grunnene. Klimaet er i radikal endring over hele verden. Det kjenner vi også på kroppen i Norge. Noe av det vi merker mest er at været blir mer ekstremt og uforutsigbart. De våte periodene blir våtere, med mer ekstremregn. De tørre periodene blir tørrere, med opp mot flere uker og måneder uten regn. Spesielt merker vi dette i jordbruket. Bare se på tørkesommeren vi hadde i 2018! Og flomsommeren året før!

Ved å øke humusandelen i jorda, altså den karboninnholdige delen, vil jorda ha muligheten til absorbere og lagre langt større mengder vann. Det gir sikring mot flom og ødelagte avlinger. I tillegg vil jorda lagre vann bedre over tid, noe som vil gi jordbruket bedre tilgang på vann i tørkeperioder.

Matsikkerhet

Et jordbruk som er bedre rusta i møte med klimaendringene er også et jordbruk som gir økt matsikkerhet. Sånn kan vi sikre maproduksjonene vår også i et endra klima. Mange av bøndene som jobber for økt karbonlagring i jord merka dette godt under tørkesommeren i fjor. Flere av deres avling klarte å overleve tørka, fordi de hadde ei jord som holdt godt på vannet.

I tillegg er det viktig å vite at 95 prosent av maten vi spiser kommer direkte, eller indirekte, fra matjord. Dette er en av de viktigste ressursene å ta vare på. Uten en matjord som er dyrkbar, vil vi ikke ha tilgang på mat som kan mette verden. I dag ser vi dessverre at en tredjedel av verdens matjord er alvorlig degradert. Humus, kanskje bedre kjent som mold i Norge, er molekyler som består av 50 prosent karbon, og en rekke andre stoffer. Disse molekylene utgjør omkring fem prosent av innholdet i jorda, og er essensiele for at planteliv kan vokse. Det industrielle jordbruket, med monokulturer og store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler, tærer på humusen over tid. I slike jordområder er humusandelen nede på nærmere to prosent. På denne måten ødelegger vi den viktigste ressursen vi har for å overleve - nemlig matjorda vår.

Her kommer et karbonbindende landbruk, eller regenerativt som det også heter, inn. Hovedformålet her er å bruke jordbruksmetoder som binder karbon og bidrar i kampen mot klimaendringene. Ved å bruke slike metoder som bidrar til økt liv nede i jorda (som nevnt ovenfor) vil humusen bygge seg opp igjen over tid. En gjenoppbygget humus vil føre til økt matsikkerhet, både i dag og i morgen, fordi den vil være dyrkbar. Da er det viktig at vi legger opp til en jordbrukspolitikk som gjør dette mulig!

Derfor jobber vi i Spire for at politikerne skal legge til rette for det, slik at det blir enklere og mer lønnsomt for bøndene å bruke disse teknikkene.

Les mer om de ulike metodene for å øke humusen i jorda her.

Biologisk mangfold

Det lever organismer både under og på jorda som bidrar til matsikkerheten her i verden. Det er alt fra Mykorrhiza-soppen som fester seg til planterøttene og gir med næring, til meitemarken som spiser døde plante- og dyrerester som den gjør om til mold. Disse organismene er det viktig å ta vare på, da de er med på å lage matjorda. I tillegg er dyra på jorda også avhengige av økt karbonlagring i jord, både fordi praksisen hindrer klimakrise og tilpasser oss klimaendringene, men også fordi en sunn jord med mye liv under jorda, gir godt vekstgrunnlag for plantene. Ved å innføre flere undervekster i jordbruket for å øke karbonlagring (som å ha undervekster som kløver for å binde nitrogen på jordet), og da kutte kunstgjødsel, vil man tilrettelegge for, eksempelvis, pollinatorer sitt livsgrunnlag.

Vi støtter det internationale initiativet for karbonlagring i jord: 4per1000!

Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 lanserte Frankrike initiativet 4per1000, som nettopp handler om å øke karboninnholdet i jorda. Initiativet er uforpliktende, men sender et signal om at man som nasjon har et mål om å øke karboninnholdet i jorda med 4 promille hvert år. Per i dag tas rundt 30 prosent av CO2 i atmosfæren opp av jorda. Om dette skaleres opp gjennom et internasjonalt initiativ som 4per1000, vil vi kunne drive karbonfangst av utslippene våre. Som en del av initiativet får man også tilgang på gode råd til hvilke landbrukspolitiske tiltak man kan gjøre for å realisere dette. 

Opprop for at Norge skal melde seg inn i 4per1000

Hittil har ikke Norge villet melde seg inn i 4per1000. Da det blei fremma som et forslag på Stortinget av SV, mente blant annet Venstre at dette ville komme i veien for deres mål om å øke karbonlaging i jord. Altså, et konkret tiltak for å nå målet deres ville komme i veien for måloppnåelsen!

Spire mener at Norge må melde seg inn i initiativet, og oppfordrer også fylkesting og bondeorganisasjoner å melde seg inn. Derfor har vi laget opprop for flere av fylkene i Norge for å få dem til å melde seg inn, slik at vi kan være med på det viktige initiativet. Vi vil videre jobbe tett med politikere og bondeorganisasjoner for å få dem til å signere også.

Er du enig i at vi må være med på 4per1000-initiativet? Signer vårt opprop for at fylkestingene må ta opp saken! Med 500 underskrifter på en sak er fylkestinget nødt til å ta opp saken. Hjelp oss å få fylkene til å melde seg inn i 4per1000!

Signer for Telemark
Signer for Trøndelag
Signer for Hordaland
Signer for Akershus

 

Hva krever vi?

  • At de som ønsker å innføre karbonbindende praksiser på sine gårder må få statlig støtte til dette.
  • Investeringsstøtte til biokull.
  • Å utvide og ekspandere antall deltagende programmer for erfaringsutveksling om karbonlagring i jord.
  • Innføre et karbon-kreditt system som premierer bønder som lagrer karbon i jord over tid.

Hva skal vi gjøre?

I løpet av kampanjeperioden skal vi ha flere arrangementer over hele landet. Her følger noen av dem:

Har du noen spørsmål om kampanjen? Ta kontakt med kampanjeleder Kjetil på kjetil@spireorg.no