Spire

Månedens Spire

Månedens Spire i november er Siri Haugan Holden (23), masterstudent i statsvitenskap, medlem i Handelsutvalget og leder for Spires vårkampanje Soyalandet.

Så, hvem er Siri?
Jeg er en 23 år gammel jente fra Bærum. Jeg går siste året på statsvitenskap på Blindern, og skriver en masteroppgave om korrupsjon som skal leveres i mai. Det tar opp ganske mye av tiden min, men jeg tar imidlertid imot hver eneste halvgode unnskyldning for å snike meg vekk fra lesesalen med glede. Noe av det jeg liker best å gjøre i stedet er å spille i band sammen med mine favorittvenner, og å forme framtiden sammen med min favorittorganisasjon (Spire så klart).

Hva provoserer deg?
Manglende fellesskapsfølelse. I desperate masterprokrastineringsstunder har jeg endt opp med å lese kommentarfeltene til Supernytt, NRKs barnenyheter. Under nyhetsartiklene er det som vanlig et kommentarfelt, men av et helt annet kaliber enn det man er vant til. Det er en utrolig fin, men surrealistisk opplevelse, for det er så utrolig mye hjerte og solidaritet der blant barna. Når slutter man å tenke på andre?  

Hva gjør deg glad?
Jeg er såklart feminist, så at statistikken viser at feminister får bedre kjærlighetsforhold enn de som ikke er feminister er jo en gledelig nyhet. Hehe. Og så blir jeg glad av å tenke på sommeren.

Hvordan ser en vanlig dag i livet ditt ut?
6:20, vekkerklokka ringer
6:30, står opp
8:00, ankommer lesesalen, svett fra trikkespurten
8:05, svarer på mailer fra i går og legger planer for Soyalandet, Spires vårkampanje
10:00, skriver en setning på masteroppgaven
10:05, sletter den igjen
14:00, får opp motivasjonen ved å lete etter skrivefeil i tidligere leverte masteroppgaver
15:00, liten eksistensiell krise
17:00, Spiremøte i en eller annen form
22:00, spiser Cheez Doodles med gaffel

Hvordan ble du engasjert i Spire?
Det fine med Spire er at ingen spirer er like. Vi er en broket gjeng som til sammen besitter kunnskap om så mange forskjellige områder. Jeg startet i Spires Handelsutvalg for ett år siden, for det er internasjonale utviklings- og solidaritetsspørsmål som engasjerer meg mest. Jeg vil ha en verden uten undertrykking og utbytting, med en omfordeling av ressurser som bygger på rettferdighet og solidaritet. Ideen om ubegrenset økonomisk vekst er ikke bærekraftig, og derfor er kritiske organisasjoner som Spire både viktige og riktige.

Vårkampanjen vår Soyalandet vil rette søkelyset mot Norges avhengighet av importert soya fra Brasil. Denne er helt nødvendig for at norsk landbruk og oppdrettsnæring skal kunne gå rundt, for soyaproteinet utgjør store deler av dyrenes kraftfôr. Dette har imidlertid ikke bare konsekvenser for den norske matsikkerheten, selve soyaindustrien i Brasil er svært skadelig for både lokalbefolkningen og miljøet. I løpet av høsten har vi snakket med representanter for den brasilianske lokalbefolkningen, det norske landbruket, akademia, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen, og alle er enige i at norsk soyaimport ikke er en bærekraftig løsning. Soyaen må i økende grad erstattes av norske ressurser – og dette ikke er umulig!

To planer for fremtiden?
Jeg har hver sommer en plan om å hoppe fra Panteren på Bygdøy, men det har ikke skjedd hittil.  Så det er plan nummer én. Den andre planen er å gjøre Soyalandet til den beste kampanjen Spire har hatt, og å få norske forbrukere til å få øynene opp for de eksterne kostnadene som følger med kjøttspisingen vår. Og så vil jeg også passe på å gjøre det helt klart at soyaproblematikken ikke handler om vårt forbruk av soyasaus og soyapølser, men om soyaproteinet som brukes i kraftfôr.