Spire

Detagelse på FNs klimaforhandlinger

En stor del av Spires arbeid handler om å påvirke politikerne til å vedta politikk som er bærekraftig og bra for både klima og miljø. Klimapolitikk er komplekst og derfor er det viktig at sivilsamfunnet engasjerer seg i politikken og påvirker politikerne til å ta de riktige valgene. Gjennom FNs klimakonvensjon vedtas internasjonal klimapolitikk. Hvert år samles ledere og aktivister fra hele verden under FNs klimatoppmøte.

Klimautvalget er aktive på klimaforhandlingene (COP). Hvert år organiserer FNs rammekonvensjon for klimaendringene (UNFCCC) møter mellom alle som har signert og ratifisert konvensjonen. Møtene heter derfor Conference of the Parties - COP. Møtene har blitt organisert hvert år siden 1995, og fram til 2015 handlet forhandlingene om at alle verdens land skulle komme fram til en klimaavtale for å samarbeide om å senke CO2-utslippene sine. I Paris i 2015 ble 194 land enige om Parisavtalen, noe som er rekordhøyt oppslutning rundt en internasjonal avtale.


Parisavtalen er både ambisiøs og ikke-ambisiøs på samme tid. Den inneholder løfter om samarbeid om teknologi og kunnskapsoverføring, om hjelp til fattigere land for å nå sine mål for utslippskutt, om tilpasning og tap og skade, men uten helt klare garantier for hvordan løftene skal oppfylles. Avtalen har hovedfokus på at land skal komme med egne løfter hvert femte år for hvor mye utslipp de skal kutte. Målene skal rapporteres på og økes i oppdateringene hvert femte år.


Spire har vært tilstede på klimaforhandlingene hvert år i lang tid, og spilte en viktig rolle i å påvirke utfallet av Parisavtalen. Nå som avtalen er skrevet og signert av så mange land, er vi fortsatt tilstede i etterforhandlingene av avtalen, der vi pusher politikere og ministre til å gjennomføre løftene sine. Det er særlig viktig at løftene som ble gitt i Paris i 2015 følges opp og at land viser at de er villige til å gjøre de handlingene de lovet i 2015.


Spire følger spesielt temaer knyttet til klimarettferdighet. Klimarettferdighet er spesielt viktig fordi de som har gjort minst for å bidra til klimaproblemene ofte er de som rammes mest og som gjerne bor i utviklingsland. I et globalt og rettferdig perspektiv setter vi derfor fokus på å støtte de som vil rammes hardest av klimaendringene. Tradisjonelt sett har vi jobbet med temaer som tilpasning til klimaendringene, tap og skade, klimafinansiering, utdanning, kunnskapsdeling og menneskerettigheter. I det siste har vi også engasjert oss i et sidespor ved siden av forhandlingene rundt Parisavtalen, nemlig Koronivia avtalen (Koronivia Joint Work on Agriculture) som fokuserer på at jordbruket både er en utfordring og en løsning på klimaendringene.