Spire

Bærekraftig klesproduksjon

Vedtatt 2018

For å oppnå en bærekraftig verden er bærekraftig klesproduksjon viktig. Klesproduksjon og moteindustrien i dag er de mest skitne industriene som finnes, med et høyt fokus på bruk-og-kast, gjennom trender og kvalitet på produktene, og har stor påvirkning på hvordan bomullsindustrien drives. Mesteparten av klærne våre lages av bomull, som dyrkes av småbønder i utviklingsland som Kina, India, Pakistan og Usbekistan, men også på større plantasjer i rikere land som Australia og USA. Fra bomullens reise fra åker til butikkhylla foregår det brudd på menneskerettigheter og det påføres enorme, negative konsekvenser på miljø og klima. Dette kommer i stor grad av av utkontraktering av produksjonen, eller outsourcing, til land hvor nasjonale eller internasjonale regelverk er manglende eller ikke følges opp, slik at miljø, klima, mennesker og dyr ikke blir tatt hensyn til.

Bomullsproduksjon i utviklingsland er problematisk på følgende områder:

  1. Manglende muligheter for fagorganiseringer
    Mye av verdens bomullsproduksjon gjøres i småskala jordbruk. Arbeidere på fabrikker og renserier er innleide, som gjør at det er vanskelig for dem å danne fagforeninger eller å tilslutte seg eksisterende organisasjoner som kan beskytte dem mot; lave lønninger, manglende arbeidskontrakter, vilkårlige oppsigelser, helseskader, arbeidsrelaterte skader og svært lange arbeidsdager.
  2. Dårlige arbeidsforhold
    Bomullsindustrien er den industrien i verden hvor det antas at det foregår mest slave -og barnearbeid. Med tanke på at nesten 100 millioner mennesker jobber med bomullsproduksjon i utviklingsland og mengden bomull som produseres, er dette et omfattende problem som verden hittil ikke har klart å ta tak i.
  3. Urettferdige handelsvilkår
    Småbønder som produserer bomull har liten kontroll over prisen på bomullen som de produserer. I stedet er det det eksterne markedet som styrer prisen på bomull, her spiller det internasjonale handelssystemet en stor rolle i småbøndenes hverdag. Statlige subsidier til bomullsproduksjon i rike land gjør at prisen på verdensmarkedet faller til et nivå hvor noen får god pris for sin bomull, blant annet pga eksisterende tilskudd fra staten, mens fattige bønder i Sør uten statlig støtte sliter med å konkurrere på det samme markedet.  bomullsindustrien er det også store internasjonale selskaper som lurer, setter kjepper i hjulene for, og utnytter fattige småbønder. I tillegg er det i mange land i Sør usikre værforhold, med lange regn- og tørkeperioder, som kan føre til tapte avlinger.
  4. Asymmetriske maktstrukturer
    Vestlige land som legger grunnlaget for urettferdighetene i klesproduksjon gjennom å presse markedsprisene ned, ved å bruke sine økonomiske ressurser til å skape konkurranse som gagner dem selv og avmakt for produksjonsland. For å tjene mest mulig på sine produkter presser de store merkevarekjedene prisene ned og setter fabrikkeiere opp imot hverandre i konkurranse om produksjonen, vor den/de som klarer å tilby billigst produksjon får inngå en avtale. I slike prosesser viker hensyn som fabrikkarbeideres lønn, bomullens innkjøpspris, eksternaliteter (som utslipp av kjemikalier og klimagasser), arbeidsvilkår, sikkerhet og helse, for å holde produksjonskostnadene nede.
  5. Lave lønninger
    Av arbeidere i bomullsindustrien lever majoriteten under fattigdomsgrensen, satt av Verdensbanken.  Det er når bomullen skal høstes behovet for arbeidskraft er størst, og da er det allerede marginaliserte grupper som ansettes i sesongbasert arbeid. De har ingen muligheter til å stille krav til sine arbeidsgivere og utsettes for utnytting på grunn av deres allerede vanskelige situasjon. Hundretusenvis av bomullsbønder i India har begått selvmord på grunn av manglende inntjening og høy gjeld. Dette som resultat av økt pris på kunstgjødsel og plantevernmidler, samtidig som prisen på bomull presses ned.
  6. Helse og sikkerhet
    Hvert år er det 20 000 mennesker som dør på grunn av eksponering for sprøytemidler, og en million blir forgiftet hvert år på grunn av farlige kjemikalier i jordbruket. Av alle dødsfall som følger av dette kommer 99 % av disse fra utviklingsland. Mye av skadene og dødsfallene forekommer på grunn av manglende renseanlegg, manglende beskyttelsesutstyr og dårlige industriprosesser (som f.eks avfallshåndtering).
  7. Klima- og miljøproblemer
    Bomull bruker enorme mengder vann, og i mye av dagens bomullsproduksjon brukes det også store mengder sprøytemidler. 1 kg bomull krever så mye som 10 000 liter vann, i en verden hvor knapphet på drikkevann er et økende problem. Sprøytemidlene ødelegger grunnvann og drikkevannskilder på grunn økende saltinnhold og da uttørking, men også på grunn av høye andeler av kjemikalier som tas opp i vannreservoarer. Bomullen går gjennom en rekke ledd før den ender opp i klesskapet ditt, noe som medfører mye transport og utslipp. Sprøytemidler og genmodifiserte bomullsfrø brukes aktivt i industriell bomullsproduksjon. Sprøytemidler og genmodifiserte organismer kan føre til irreversible, negative konsekvenser for økosystemet. Tilsammen utgjør vannbruk, kjemikaliebruk, transport, sprøytemidler og genmodifiserte frø et reelt problem for klima og miljø.

Men det finnes også alternative produksjonsmetoder av klær og bomull. Det finnes klesplagg med økologisk bomull og fairtrademerking, som tilsier at arbeidsrettigheter og miljøhensyn er ivaretatt. Det finnes også kleskjeder som jobber kontinuerlig med å produsere bærekraftig og rettferdig klær. Slike bedrifter er med på å vise en løsning på problemet, og gjør det enklere å velge de etiske og bærekraftige alternativene.

Det finnes tiltak som gjenbruk via butikker og arrangementer som gir gamle klær nytt liv, og bremser noe av forbruket. Slike tiltak er gode, men løser ikke problemet ene og alene. Det virker hovedsakelig symptomdempende til den massive klesindustrien. Det kan i tillegg føre til dumping av brukte klær på det globale Sør. Slik dumping hindrer lokal verdiskapning som det globale Sør trenger for å sikre seg utvikling. Det er også viktig å legge press på store kleskjeder slik at de er nødt til å omstille seg og åpne sine leverandørlister, da er det lettere å spore hva slags forhold klærne er laget under og hvilken reiserute klærne har hatt.

Spire mener

  • At strukturene for bomullsproduksjon og produksjon av klær i dag er for dårlige. Vi ønsker at det skal bli enklere å velge etiske og økologiske klær.
  • At dagens produksjon av bomull alt for ofte prioriterer kostnadseffektivitet over menneskerettigheter, naturens tåleevne og miljøhensyn.
  • At økologisk bomull er bedre for bønder, miljø, klima, arbeidere, mennesker og dyr. Og at produksjonen av økologisk bomull derfor er med på overgangen til en mer bærekraftig klode.

Spire krever

  • Åpenhet i leverandørkjedene samtlige klesprodusenter.
  • At selskaper internaliserer de faktiske kostnadene (bl.a arbeidsrettigheter, miljø- og klimabeskyttelse) i alle ledd av produksjonen.
  • Statlige organer må legge press på hvordan nasjonale og multinasjonale selskaper opererer ved å innføre reguleringer som begrenser skade på mennesker, dyr, miljø og klima.
  • Økt nasjonalt og internasjonalt fokus på holdningsendrende og informativt arbeid for å spre kunnskap om alternativer til dagens klesproduksjon.
  • Bedre nasjonalt, og internasjonalt, system for resirkulering av gamle tekstiler og klær for gjenbruk