Spire

Levende matjord og jordvern

Vedtatt på Spires Stormøte 2019

Mesteparten av maten vår kommer fra jorda gjennom et komplekst samspill mellom planter og deres fotosyntese, og jordas mikroorganismer. I tillegg til å utgjøre grunnlaget for mye av matproduksjonen vår, utfører jorda også en rekke andre tjenester, som å filtrere kjemiske stoffer, rense og lagre vann og binde karbon. Den er også hjem for en stor del av verdens biologiske mangfold, og utgjør grunnlag for infrastruktur.

I dag trues dyrkbar jord verden over av både nedbygging, erosjon, forurensing, forsalting, flom, jordras, redusert humusinnhold, pakking og tap av biologisk mangfold. Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord fra jordens overflate. Når vi vet at naturen bruker 1000 år på å danne en cm med matjord, er dette en utvikling som må snus.

Med tanke på at kun 3% av Norges arealer er egnet for dyrking av mat, er det viktig for Norge å verne om disse arealene i et matsikkerhetsperspektiv. Det vil være usolidarisk å bygge ned norsk matjord siden det betyr at vi må basere oss på arealer i andre land, for eksempel gjennom import av fôrråvarer. Dette er arealer som heller bør brukes til produksjon av mat til egen befolkning i disse landene, og i en usikker framtid hvor klimaendringer gjør matproduksjonen vanskeligere på mange hold, er det desto viktigere at Norge bidrar til det globale matfatet gjennom å ta vare på de jordressursene vi faktisk har.

Den norske jordloven sier at de norske arealressursene skal brukes på den måten som er mest gunstig for samfunnet og med hensyn til framtidige generasjoners behov. Spire krever at norsk jordforvaltning skjer i tråd med denne loven, i et langsiktig perspektiv og med hensyn både til befolkning og miljø i Norge såvel som i andre land.

Men det er ikke nok å forhindre nedbygging av jord, vi må også forbedre måten vi forvalter jorda på. En fruktbar jord er viktig for matproduksjon, klimastabilitet og flomsikring. Den står for mange av jordens økosystemer og er hjem til milliarder av mikroorganismer. Dagens jordbrukspraksis med monokulturer, sprøytemidler, tunge landbruksmaskiner og kunstgjødsel utgjør en trussel for jordens fruktbarhet. Slike praksiser fører til erosjon, jordpakking og tap av fruktbarhet. Vi må forhindre videre utarming av jorden vår gjennom å føre tilbake mer organisk materiale, ta vare på mikroorganismene som lever i jorda og forhindre jordpakking og erosjon. Spire jobber derfor for et regenerativt landbruk med jordkvalitet i fokus!

Dette kan vi oppnå ved bruk av regenerative prinsipper, som å aldri la jordene ligge brakke, ha vekstskifte mellom ettårige vekster og engvegetasjon, eller bruke underkulturer og fangvekster. Planter mater jordlivet via røttene, og det er derfor viktig å sørge for et mangfold av vekster. Ved bruk av mye ettårige vekster vil mengden “mat” fra røttene være ensformig og lite. Innfører man derimot bruk av underkulturer eller fangstvekster vil dette styrke diversiteten og gi jorda nyttig næring.

Jord med mye karbon er også jord med mye liv. Mesteparten av kjente antibiotika, inkludert penicillin, stammer for eksempel fra mikroliv i jorda.. Utenom egenverdien til det biologiske mangfoldet i jorden, er jordlivet viktig for jordens fruktbarhet og derav avlingene. FAO anslår at man gjennom bærekraftig jordbruksforvaltning kan få større avlinger, og at det gjennom å økt jordkvalitet er mulig å økte avlinger med opp til 58 %. Dette vil være svært viktig for å kunne brødfø en voksende befolkning.

Et høyt innhold av karbon i jorda er også viktig for klimatilpasning. Jordas evne til å holde på vann øker med andelen organisk materiale. Å få mer karbon ut av atmosfæren og ned i jorda vil derfor være viktig både for flomsikring og for å sikre at jorda holder bedre på vann i tørkeperioder.

SPIRE KJEMPER FOR:

  • At jordvern skal være en samfunnssak og ikke noe som ligger i bønders særinteresse
  • At Norge skal ha et progressivt jordvern og en nullvisjon for årlig nedbygd matjord
  • God byplanlegging, med fortetting heller enn ekspansjon
  • At flytting av matjord ikke skal erstatte vern, og må være siste utvei
  • At kunnskapen om viktigheten av jord blant befolkningen skal økes gjennom en styrking av undervisningsinnholdet i skolen på alle trinn
  • At Norge støtter jordreformer i land hvor store jordarealer ligger brakk, og hvor jorden er urettferdig fordelt. Ingen skal miste suverenitet over ressurser på grunnlag av at de ikke har registrert eiendomsrett
  • At Norge støtter organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for rett til egen jord
  • At jordvern ikke bare skal handle om kvantitet, men også kvalitet i jord
  • At jordkvalitet må inn i klimadebatten
  • At Norge skal sette et mål for hvor mye karbon som skal bindes i jorden per år
  • At vi øker støtten til regenerative og agroøkologiske tiltak i jordbruket som underkulturer, fangvekster, overflatekompostering, vekstskifte og redusert pløying, og som fører til at mer organisk materiale blir tilbakeført til jorda
  • At det innføres trinnvis støtte for karbonlagring i jord