Spire

Matjord og jordvern

Vedtatt på Spires Stormøte 2015

Mesteparten av maten vår kommer fra jorda gjennom et komplekst samspill mellom planter og deres fotosyntese, og jordas mikroorganismer. I tillegg til å utgjøre grunnlaget for mye av matproduksjonen vår, utfører jorda også en rekke andre tjenester, som å filtrere kjemiske stoffer, rense og lagre vann og binde karbon. Den er også hjem for en stor del av verdens biologiske mangfold, og utgjør grunnlag for infrastruktur.

I dag trues dyrkbar jord verden over av både nedbygging, erosjon, forurensing, forsalting, flom, jordras, redusert humusinnhold, pakking og tap av biologisk mangfold. Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord fra jordens overflate. Når vi vet at naturen bruker 1000 år på å dannet en cm med matjord, er dette en utvikling som må snus.

Med tanke på at kun 3% av Norges arealer er egnet for dyrking av mat, er det viktig for Norge å verne om disse arealene i et matsikkerhetsperspektiv. Det vil være usolidarisk å bygge ned norsk matjord siden det betyr at vi må basere oss på arealer i andre land, for eksempel gjennom import av fôrråvarer. Dette er arealer som kunne bli brukt til produksjon av mat til egen befolkning i disse landene, og i en usikker framtid hvor klimaendringer vil kunne gjøre matproduksjonen vanskeligere på mange hold, er det desto viktigere at Norge bidrar til det globale matfatet gjennom å ta vare på de jordressursene vi faktisk har.

Den norske jordloven sier at de norske arealressursene skal brukes på den måten som er mest gunstig for samfunnet og med hensyn til framtidige generasjoners behov. Spire krever at norsk jordforvaltning skjer i tråd med denne loven, i et langsiktig perspektiv og med hensyn både til befolkning og miljø i Norge såvel som i andre land.

Men det er ikke nok å forhindre nedbygging av jord, vi må også forbedre måten vi forvalter jorda på. Vi må forhindre videre utarming av jorden vår gjennom å føre tilbake mer organisk materiale, ta vare på mikroorganismene som lever i jorda og forhindre jordpakking og erosjon.

I mange land er jordfordelingen svært skjev, og noen få eier mesteparten av den dyrkbare jorden. Dette er for eksempel tilfellet i Brasil, hvor mellom fire og fem millioner mennesker er jordløse. I mange land pågår det en jordreform med hensikt å fordele jorden på en mer rettferdig måte, men det går altfor sakte.

Spire kjemper for:

  • at jordvern skal være en samfunnssak og ikke noe som ligger i bønders særinteresse
  • at Norge skal ha et progressivt jordvern og en nullvisjon for årlig nedbygd matjord
  • god byplanlegging, med fortetting heller enn ekspansjon
  • at flytting av matjord ikke skal erstatte vern, og må være siste utvei
  • at kunnskapen om viktigheten av jord blant befolkningen skal økes gjennom en styrking av undervisningsinnholdet i skolen på alle trinn
  • at det tas i bruk gode praksiser i landbruket som fører til at mer organisk materiale blir tilbakeført til jorda
  • at jordforvaltning skal sees på som en del av løsningen på klimaproblemer
  • og støtter jordreformer i land hvor store jordarealer ligger brakk, og hvor jorden er urettferdig fordelt. Ingen skal miste suverenitet over ressurser på grunnlag av at de ikke har registrert eiendomsrett.
  • og støtter organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for rett til egen jord.