Spire

Resolusjon om norsk landbruk

Vedtatt Spires Stormøte 2015

Norge har et viktig ansvar for å bidra til verdens matsikkerhet, også gjennom nasjonal politikk. For å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig. Norge må øke den reelle selvforsyningsgraden, begrense importen av kraftfôr og ta i bruk det potensialet som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter. Norge bør også være offensiv på å bevare den norske jordbruksmodellen, og opprettholde et sterkt importvern slik at norsk landbruk ikke blir nedlagt. Norsk landbrukspolitikk må gjennomgå drastiske endringer for å gå i en reelt bærekraftig retning og å stå i samsvar med prinsippet om matsuverenitet. Høy nasjonal produksjon på norske ressurser vil være det det viktigste virkemiddelet for å ivareta matsikkerheten i en verden hvor matproduksjonen blir stadig mer sårbar og det internasjonale matmarkedet stadig mer uforutsigbart.

Norge bør ha en mer bærekraftig forvaltning av naturressursene. Matjorden er fundamentet for matproduksjonen. Norge har kun 3 prosent dyrkbart landareal, og av dette blir store områder bygget ned eller tatt ut av produksjon hver år. Dette undergraver framtidens matproduksjon, og gjør at vi i realiteten fratar framtidige generasjoner muligheten til å dyrke mat i vårt eget land. Dette er også i strid med regjeringens mål om å øke matproduksjonen med 20 % fram mot 2030 og Stortingets føringer om at matproduksjonen skal skje på norske ressurser.

Landbruket kan og må være en del av løsningen på klima- og miljøproblemene. Ressursene bør utnyttes mer effektivt i alle ledd av verdikjeden. Investering i biogassproduksjon er et av flere viktige tiltak. Biogass kan produseres av organisk avfall fra landbruket, og en satsing på biogass kan gjøre landbruket fossilfritt innen 2030. Det er behov for mer midler til forskning og utbygging av biogassanlegg i hele landet, slik at avfall fra landbruket kan utnyttes til energiproduksjon, som kan bidra til å skape et nullutslippssamfunn.

Norge må skape et bærekraftig landbruk som er mindre avhengig av kunstgjødsel og skadelige kjemiske-syntetiske innsatsmidler. Høy bruk av gjødsel og sprøytemidler, i tillegg til jordpakking, har allerede ført til enorm jorderosjon, ufruktbar jord og store skader på miljø, dyr og mennesker globalt. Regjeringen må iverksette sterkere virkemidler for å nå målet om en økologisk andel på 15 prosent. For å øke den økologiske matproduksjonen må flere bønder ønske å velge økologisk produksjon. Spire mener det er viktig å gi bøndene gode insentiver til å velge å satse på dette. Et viktig insentiv vil være å gjøre det profitabelt for bøndene å velge økologisk drift. Spire mener også målet for økologisk landbruk burde settes til minst 30 prosent av det totale landbruket innen 2025. For å oppnå et landbruk som er mer på naturens egne premisser, bør fokuset dreies fra å kun handle om volumproduksjon, til i større grad å omfatte ivaretakelse av naturressursene. Landbruket er noe som skal vare i hundrevis av år, og da må vår generasjon overføre god jord og naturressurser til kommende generasjoner. Vi mener at et styrket fokus på langsiktigheten i landbruket vil stimulere til et mer bærekraftig landbruk.

Avhengigheten av importvare til kraftfôr, spesielt soya, er både negativt for vår egen nasjonale matsikkerhet, og det bidrar til negative miljømessige og sosiale konsekvenser for bønder i Brasil. Norge bør begrense importen av soya og øke bruken av norske ressurser.

For å sikre et levedyktig landbruk i Norge, må det være både miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig.

For å oppnå dette, krever Spire at Norge:

  • Øker selvforsyningsgraden, og beregner den ut fra norske ressurser, ikke importvare.
  • Øker prisene på import av soya, og stimuler til økt bruk av egne gras- og beiteressurser
  • Styrker bøndenes inntekt slik at den ligger på linje med andre sammenliknbare yrker. Dette kan gjøres ved å:
    - Bruke tollvernet aktivt.
    - Begrense butikkjedenes stadig økende andel av omsetningen, som i dag går på bekostning av andre deltakere i næringskjeden utenfor kjedebutikkene
    - Øke matprisene ved at prisene i butikk reflekterer de reelle produksjonskostnadene og at overføringene via statsbudsjettet økes om nødvendig.
    - Stimulere til alternative handelsarenaer og økt omsetning av landbruksvarer
  • Sikrer et miljøvennlig, dyrevennlig landbruk og sunn mat ved å:
    - Innføre høyere avgifter på usunn mat og fjerne avgifter på frukt, grønt og rene råvarer.
    - Innføre momsfritak på økologiske varer.
    - Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
    - Innføre ambisiøse mål for offentlig innkjøp av økologiske varer.
    - Innføre subsidie- og tilskuddsordninger som belønner bøndenes evne til å ta vare på jordkvaliteten og drive miljøvennlig landbruk.
    - Opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
    - Avvikle ordninger som stimulerer til økt forbruk av kjøtt.
  • Gjør landbruket til en del av løsningen på klimaproblemene ved å:
    - Innføre mål om at norsk landbruk skal være CO2-nøytralt, gjennom bedre resurssutnytting og at mest mulig av energien kommer fra egen næring ut fra en kretsløpstankegang.
    - Støtte forskning og utvikling av anlegg som kan produsere bioenergi fra organisk restmaterie av landbruksproduksjonen.
    - Styrke forskning på energiutvinning og andre bruksområder av trevirke.
    - Etablere en tilskuddsordning for småskala bioenergianlegg for kommuner og gårdsbruk.
  • Stanser all nedbygging/omdisponering av den resterende dyrkede og dyrkbare marken og vedtar en politisk nullvisjon for nedbygging (nedbygging skal kun skje dersom det er et sterkt og utvetydig samfunnsmessig behov, og da skal tilsvarende areal erstattes en annen plass).
  • Avvikler politiske insentiver for ytterligere strukturrasjonalisering som fører til ulønnsomt store driftsenheter, mer leiejord, dårligere jordkvalitet og et sentralisert landbruk som blir stadig mer frikoplet fra ressursgrunnlaget.
  • Iverksetter tiltak for å motvirke den økende forgjeldingen i næringen.
  • Stimulerer til økt rettferdig handel med fattige land for de landbruksvarene Norge ikke har forutsetning for å produsere selv.
  • Ivaretar det biologiske mangfoldet i landbruket ved å garantere for bøndenes rett til å råde over egne såfrø, i tråd med prinsippet om matsuverenitet, og sikrer at bøndene har rettighet til å bruke, bytte, selge og ta vare på egne frø nå og i framtiden.
  • Stimulerer til økt produksjon av norsk frukt og grønt, spesielt økologisk. Her må tollvernet brukes spesielt aktivt.
  • Opprettholder en fortsatt restriktiv holdning til GMO basert på føre-var-prinsippet og kravene om at eventuelle GMO-er skal være etisk forsvarlig, ikke skade miljø eller helse, skal bidra til bærekraftig utvikling, samt skal ha åpenbare samfunnsnyttige egenskaper.