Spire

Sjødeponi, miljø- og ressurspolitikk

Vedtatt av Kjernegruppen 11.02.2016

Regjeringen ga i 2015 gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne granat, og mineralet rutil som blant annet brukes i titanproduksjon, fra Engebøfjellet. Selskapet har også fått  klarsignal til å deponere 250 millioner tonn med til dels giftig avgangsmateriale fra gruvedriften i Førdefjorden, over en periode på 50 år. Fjorden er til illustrasjon 300 meter dyp ved deponeringsstedet, men kommer kun til å være 150 meter dyp når alt avfallet er deponert. Norge er et av svært få land som fortsatt tillater sjødeponi, som er en foreldet metode for håndtering av avfall fra gruvedrift. Havforskningsinstituttet kaller dette den største planlagte forurensingen i nyere norsk historie, og hele prosjektet illustrerer en norsk mineralpolitikk på ville veier.

Miljøødeleggelse

Sjødeponiet vil ha særdeles ødeleggende konsekvenser for økosystemet i Førdefjorden. Fjorden er habitat til flere rødlistede arter som blålange, uer og pigghå, og er tilknyttet viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk. Førdefjorden er også en nasjonal laksefjord, og beslutningen om å tillate fjorddeponiet vil ha særdeles dårlige konsekvenser for fiskeriet i fjorden.

Tilfellet i Førdefjorden er et av mange eksempler på at norsk mineralpolitikk ligger flere tiår tilbake i utvikling. Uten å være ansvarlig for konsekvensene kan gruveselskaper utvinne mineralene som er mest lønnsomme på et tidspunkt gratis, og dumpe resten gratis. Aksjespekulanter sitter dermed igjen med fortjenesten, mens felleskapet og framtidige generasjoner sitter med kostnadene. Denne politikken strider sterkt imot prinsippet om at forurenser betaler, og en mer rettferdig og bærekraftig verden, som Spire arbeider for.

Ressurssløseri

I en artikkel i Klassekampen 27. april 2015 kan Svein Lund opplyse om at Nordic Mining kun skal bruke 60 prosent av rutilen og 8 prosent av granaten i Engebøfjellet, som i hovedsak består av bergarten eklogitt. Rutil utgjør 4 prosent av eklogitten, og granaten 30 prosent, sammen med kvarts og jernmalm. Dermed skal kun 8 prosent av mineralene i Engebøfjellet utvinnes, mens resten skal deponeres i Førdefjorden. I Vestfold har selskapet Kodal Mining søkt om å utvinne fosfor og jern, og kvitte seg med resten av avgangsmaterialet. Dette avgangsmaterialet innholder dobbelt så mye titanmalm som eklogitten i Engebøfjellet. Den ene gruven skal altså utvinne titanråstoff og dumpe jernmalm, mens den andre gjør motsatt. Ved flere andre norske gruveprosjekter skal mindre enn én prosent av råstoffet utnyttes, mens resten skal deponeres.

Disse eksemplene vitner om en enorm verdiforspillelse i gruvedriften i Norge,  og et totalt fravær av helhetstenking og mål for effektivitet og ressursutnyttelse i norsk mineralpolitikk. Tillatelsen som er gitt til Nordic Mining i Engebøfjellet og Førdefjorden strider imot prinsippene for bærekraftig utvikling og en langsiktig miljøpolitikk, fastslått i grunnlovens §112. Dette er uholdbart, og med Lunds ord: Ikke verdiskaping, men verdivraking!

Helhetlig, langsiktig og bærekraftig mineralpolitikk

Eksemplene viser at det er på høy tid at det opprettes et Framtidsombud i Norge, som Spire har kjempet for i flere år. Framtidsombudet vil kunne påse at myndighetene blant annet utformer en helhetlig, langsiktig og bærekraftig mineralpolitikk.

Spire krever at gruveindustrien pålegges å minimere miljøskader og sørge for maksimal ressursutnyttelse, og at ressursene kommer felleskapet til gode. Avgangsmateriale fra gruvedriften som ikke kan brukes til mineralutvinning kan brukes til utfylling av veier og havner, brukes i byggematerialer med mer. Resterende avfall må tilbakefylles i gruvene. Det finnes også store uutnyttede mineralressurser i deponier fra tidligere gruveindustri som kan utvinnes, hvor man samtidig kan rydde opp i gamle miljøsynder. Samtidig må mer forskningsmidler brukes til å utvikle effektive og bærekraftige metoder for mineralutvinning, uten giftige kjemikalier. Flere prosesser er her under utvikling.

Med disse tiltakene kan man unngå de svært negative konsekvensene av en gruveindustri som kun ønsker å utvinne de mineralene som gir størst avkastning på et gitt tidspunkt, mens resten av våre felles ressurser gjøres utilgjengelige for all fremtid på fjordbunnen, og samtidig utrydder hele økosystemer.

Når myndighetene ikke evner å ta ansvar, må sivilsamfunnet trå til

Med beslutningen om å tillate sjødeponi i Førdefjorden har regjeringen overkjørt miljøfaglige råd og sterke protester fra sivilsamfunnet. Den fører en politikk langt fra den kunnskapsbaserte forvaltningen den påstår å legge til grunn for sine beslutninger, og ofrer uerstattelige, men fornybare naturverdier for gruveselskapenes kortsiktige fortjeneste.

Norge er en stat bygd av sterke sosiale bevegelser, med et stort, organisert sivilsamfunn som en viktig komponent. Når våre myndigheter og folkevalgte ikke evner å forvalte verken våre naturverdier eller effektivt utnytte våre mineralressurser på en forsvarlig og rettferdig måte, må sivilsamfunnet nok en gang ta ansvar.

Spire støtter derfor bruken av sivil ulydighet i aksjonene mot Nordic Mining og regjeringens mineralpolitikk, og oppfordrer til å støtte eller delta i aksjonene, såfremt dette skjer på egen risiko og etter egen moralsk overbevisning. Ekstraordinære tiltak må til for å bekjempe en usedvanlig dårlig ressurs- og miljøpolitikk! Vi akter ikke å sitte og se på at våre felles verdier og vår felles framtid settes på spill!