Spire

Søksmål mot staten

Vedtatt på Spires Stormøte 2016

Spire har gått sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner for å iverksette et søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens §112, for å stanse 23. konsesjonsrunde og stoppe olje og gassutvinning i nye områder som i Arktis. Årsaken til dette er Stortingets beslutning i 2014 om å åpne for leting etter olje og gass lenger nord enn noen gang før.

§112 i den norske Grunnlov sier at “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.” I anledning grunnlovsjubileet i 2014 ble denne paragrafen i Grunnloven revidert og oppdatert, og for første gang ble det klargjort at “statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”. Staten har altså en rettslig fastsatt plikt til å ta vare på miljøet for nåtidens og fremtidige generasjoner. Dette danner grunnlaget for søksmålet mot staten, der hovedpoenget er at staten bryter sin plikt til å ta vare på miljøet ved å åpne opp for utvinning av olje og gass i enda flere områder enn før.

Klimaendringer og sårbare områder

Bakteppet for søksmålet er at verdenssamfunnet i dag har kurs mot en global oppvarming på 3,5 grader, og kanskje mer enn fire grader innen 2100. FNs klimapanel sier tydelig at klimaendringene allerede rammer de mest utsatte menneskene og artene rundt om i verden, og at videre temperaturstigninger vil få økende dramatiske konsekvenser. Det er et velkjent faktum at 80 prosent av kjente reserver av fossilt brensel må bli værende i bakken om vi skal begrense global oppvarming til 1,5 grader, som fastslått i Paris-avtalen vel vitende om de vitenskapelige realitetene utlyste regjeringen likevel 57 nye letetillatelser etter olje og gass i Norskehavet, Barentshavet og helt opp til den arktiske iskanten i 2015. Samtidig som Norge har forpliktet seg til klare klimamål gjennom klimaforliket og Paris-avtalen, fører myndighetene en politikk som går stikk i strid med egne klimamål. Vi kan ikke utvinne enda mer olje og gass, og fra helt nye områder, hvis vi skal unngå de dramatiske klimaendringer. Det er her Grunnlovens §112 kommer inn, som er ment å sette en ramme for politikernes handlinger. Myndighetene må sikre nåtidens og fremtidens generasjoner et levelig og mangfoldig miljø, og det er dette søksmålet som går ut på at myndighetene bryter loven.

Søksmål i Nederland
I ​Nederland har organisasjonen Urgenda saksøkt staten på vegne av 900 nederlendere, for å føre en for svak klimapolitikk som ikke verner mot farene ved økt global oppvarming. Stigende havnivå som følge av klimaendringer utgjør en stor sikkerhetsrisiko i Nederland. Domstolen i Haag konkluderte i juni 2015 med at Nederlandske myndigheter hadde sviktet sine borgere ved å føre en klimapolitikk som ville bidra til temperaturøkning og store miljøkonsekvenser. Her ble aktsomhetsprinsippet brutt, som er en slags uskreven regel for hvordan ansvarlige aktører skal handle. Forskjellen mellom Nederland og Norge ligger her, for i Norge er spørsmålet om klimapolitikken og energipolitikken er grunnlovsstridig. Altså bryter den rettigheter som ikke bare er uskrevne, men også nedskrevet på lik linje med rettigheter som ytringsfriheten og stemmeretten.

Pressmiddel og søksmål
Hvis regjeringen beslutter å åpne for utvinning av olje og gass i nye områder som Norskehavet, Barentshavet og ved iskanten ved Arktis, vil Spire med Foreningen for Grunnloven §112 føre et søksmål mot den norske staten. I første omgang vil muligheten for et søksmål brukes som et pressmiddel, for å vise at folket har Grunnloven i ryggen. Det må markeres at miljøhensyn er en del av de rettighetene vi borgere har overfor myndighetene, og at politikere bare kan handle innenfor en rettslig ramme som er beskytter livsgrunnlaget til nålevende og kommende generasjoner.

 

Spire kjemper for en mer bærekraftig og rettferdig verden, i tråd med Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid, som også dannet grunnlaget for opprettelsen av Grunnlovens §110b, forløperen til §112, i 1992. Vi ser det som vår plikt å kjempe for at staten overholder sine forpliktelser til å ivareta naturen og dens mangfold og bærekraft, som i siste rekke utgjør vårt livsgrunnlag. Norge har et spesielt stort ansvar for dette, i et rettferdighetsperspektiv, som en stat som har tjent seg svært rik på utvinning av ressurser som bidrar til klimaendringer og andre miljøproblemer. Norge har et ansvar overfor egne innbyggere, etter Grunnloven, men det at vi tar ansvar innad utgjør også en forskjell globalt, ved at ansvarlige land går frem og kutter i sin produksjon av fossilt brensel og reduserer utslipp.