Spire

Jordbrukets ufortjent dårlige klimarykte

Mat kan dyrkes mer bærekraftig - og binde mer karbon, skriver Anne Berit Wichstrøm Moldsvor fra Spires kampanjeutvalg

Jordbrukets klimarykte er ikke særlig positivt; kyr slipper ut metangass og jordbruket bidrar til nedhogging av skog for å møte det økte konsumet av mat. Måten jordbruk drives har ført til tap av biologisk mangfold og høy bruk av ferskvann i verden, samtidig som det er med på å forurense folks drikkevann ved avrenning av sprøytemidler, gjødsel og avfallsstoffer fra gårder, spesielt fra dyrehold.

Heldigvis er ikke dette hele sannheten, og metodene som påvirker omgivelsene negativt kan endres! Det er mulig å dyrke mat på en mer bærekraftig måte. En kan bruke mindre sprøytemidler og ta i bruk mer naturlig ugressbekjempelse. Slik kan mikrolivet i jorda bygges opp så det blir mer motstandsdyktig mot sykdommer, flom og tørke. Dette gjøres ved å øke mengden karbon i jorda, blant annet ved å tilføre biokull eller ved å plante fangvekster og dermed utnytte fotosyntesen. Gjennom å ha en større variasjon av planter som dyrkes er en også med på å ta vare på det biologiske mangfoldet som lever i området. Dette kan føre til et mer bærekraftig og tilpasningsdyktig jordbruk. Og om en produserer mer grønt og mindre kjøtt trenger en ikke like mye areal for å produsere samme mengder mat. Hvilket blir et økende behov på grunn av befolkningsveksten og flere mager å mette.

Klimagassutslippene må ned, enten det dreier seg om utslipp fra fossile eller biologiske opphav. Metanutslipp fra jordbruket har biologisk opphav og inngår allerede i en naturlig syklus. Fotosyntesen binder karbondioksid (CO2) i planter, som blir spist av kyr, kyrne slipper så ut metan som brytes ned til blant annet CO2 - og slik går syklusen. Selv om metan objektivt sett kommer dårligere ut, som rene klimaverstingen, sammenlignet med CO2, er det altså de fossile utslippene som tilfører mer klimagass til atmosfæren. Det er ikke kua sin skyld at det satses på flere rullebaner på Gardermoen. Derfor må det kuttes i fossile utslipp.

Spire ønsker å vise at jordbruket kan være en av redningene når det kommer til klimakrisa. Gjennom jordbruket kan en binde karbon i jorda ved hjelp av fotosyntesen. Dette har mange positive effekter; det beriker jordlivet, tar bedre vare på det biologiske mangfoldet og gjør jorda mer drenerbar - som er viktig både i flomtider og tørketider da jorda mellomlagrer vann før det videreføres naturlig eller brukes opp av de grønne vekstene som finner sted.

Å overleve som bonde i Norge er ikke enkelt, og en må derfor arbeide ut fra hva som er lønnsomt for å holde gården i drift. Men den mest lønnsomme måten å drive på er ikke den beste for miljøet eller framtidas generasjoner. Det ligger derfor et stort ansvar på politikerne som setter rammeverket for bønder i Norge. Alle trenger mat, og da må det legges til rette for et jordbruk som tar vare på jorda i dag og i framtida, istedenfor å bruke opp ressursene den har.

Bønder må få mer spillerom og initiativer til å endre driften fra å påvirke klimaet og nærmiljøet negativt til å drive mer innenfor jordas egen bæreevne. Kort sagt; vi må slutte å forringe og begynne å berike jorda.

Dette kan gjøres ved å støtte bønder som vil øke karboninnholdet i jorda ved hjelp av biokull og/eller fangvekster, forstyrre jorda minst mulig og minske avrenning av sprøytemidler og avfall. Det å bruke utmarka mer, og ikke mindre, er også noe som bør prioriteres. Et veldig enkelt tiltak som kan gjøres er å melde seg inn i 4 per 1000-initiativet. Både fylkeskommuner, institusjoner og organisasjoner kan melde seg inn og på den måten signalisere at en har som overordna målsetting å lagre 4 promille mer karbon i jorda per år for å senke karbonnivået i atmosfæren. Om du ikke kan gjøre noe av det beskrevet ovenfor, kan du alltids støtte bøndene ved å handle lokal mat.