Spire
Jakob Hyllseth Ryen, leder i Spire Stavanger

Miljø – er det typisk norsk å være god?

Skal Norge bli «gode», må vi starte omstillingen nå, vi må slutte å sette kostnadseffektivitet foran miljøhensyn og opptre som en ansvarlig nasjon.

Global oppvarming og klimaendringer er ikke lenger en myte, men fakta. FNs Klimapanel slapp nylig en rapport, som viser at vi må handle raskt om vi skal forhindre global oppvarming over 1,5 grader. Etter en unormalt varm sommer med skogbranner og tørke, er det på høy tid at vi tar en titt på Norges klimapolitikk og «bidraget» vi gjør til en mer bærekraftig verden.

Ansvarsfraskrivelse

Store deler av Norges klimafinansiering går til regnskogssatsingen også kalt REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Målet med REDD+ er å betale for at lokalbefolkningen bevarer regnskog. Vi hindrer dermed avskoging, som bidrar til å redusere utslipp. Tall fra Brasil og Indonesia viser derimot at REDD+-prosjekter ikke alltid oppnår målene om å hindre avskoging. I tillegg ser vi tilfeller i Tanzania hvor vernetiltakene er så strenge at lokalbefolkningen må flytte for å verne skogen, og dermed mister sitt ressursgrunnlag. Dermed er det på sin plass å stille spørsmål ved Norges ansvarsfraskrivelse av utslipp og forurensning på hjemmebane mens vi utkontrakterer miljøtiltak som viser dårlig effekt. Verdsetter vi kostnadseffektivitet høyere en et levelig klima?

I Norge forsøker vi å fremstå som en sympatisk nasjon som tar klimaendringene på alvor, gjennom REDD+ og høye summer med bistand. På den annen side er vi en oljenasjon med store inntekter fra eksport av Norsk olje og gass. Bildet av Norge som god og barmhjertig sprekker når vi bidrar med store utslipp av CO₂ til atmosfæren. I tillegg viser den nye rapporten fra FNs klimapanel at konsekvensene av 1,5 grader global oppvarming er verre en det vi kunne forestille oss, og at det kreves drastiske tiltak for å nå målet. Norsk klimapolitikk henger ikke på greip sett i forhold til internasjonale klimamålsetninger, den bidrar enkelte steder til å ødelegge ressursgrunnlaget for fattige i utviklingsland og samtidig prøver vi å fremstå som en bærekraftig oljenasjon. Basert på disse betraktningene må vi kunne fastslå at: Det er ikke typisk norsk å være god!

Uforståelig at vi fortsetter

Vi vet at temperaturen stiger, at klimaendringer fører til flere og kraftige stormer, flom, tørke og vanskeligere levekår får de fattigste. Med den viten er det uforståelig at vi fortsetter å prioritere kostnadseffektivitet foran klima og miljø og opprettholder en livsstil som trenger ressurser fra 2,5 kloder. Samtidig forsøker vi å fremstå som sympatiske og godhjerta med store utslipp fra olje- og gass. Skal Norge bli «gode», må vi starte omstillingen nå, vi må slutte å sette kostnadseffektivitet foran miljøhensyn og opptre som en ansvarlig nasjon.