Spire

Brukbart kjøtt går rett i søpla

Dette innlegget er skrevet av Kathrine Kinn i Spire og Guro Sterud Stutlien i Norsk Bonde- og Småbrukarlags ungdomsutvalg. Det ble publisert i Dagbladet 23. januar 2017.

I Norge er kjøtt fra høne og kje (ungdyr av geit) blant de ressursene vi har, men ikke utnytter. Store mengder brukbart kjøtt går rett i søpla hvert år, blant annet over tre millioner verpehøns, ifølge serien «Forbrukerinspektørene» på NRK.

Det er utrolig bra at NRK setter fokus på matsvinn i Norge om dagen, slik at forbrukerne blir opplyst om dette – og kan være med på å dra ressursutnyttingen i riktig retning. Men hvorfor er det slik at vi lager sement og fyringsolje av det som potensielt sett kunne vært på middagsbordet vårt? Er det for lav etterspørsel fra forbrukerne?

Ifølge NRK ble det solgt 150000 verpehøner hos Coop Norge i fjor, hvorav over halvparten var importert fra Sverige. Så det er en viss etterspørsel. Høne har mye smak, og før i tiden spiste man mye av det. Men vi har nå avlet fram en kyllingrase som er slakteklar etter 28 dager, og som i stor grad har tatt over for høna.

I mitt hode vil det være mer bærekraftig med en «kombihøne» som gir både egg og kjøtt, enn at vi kaster hønekjøttet og heller spiser kyllingkjøtt. Det vil være bedre utnytting av ressurser ved at du fôrer opp ett dyr – og får to produkter!

Nortura forteller at høneslakting krever en annen slaktelinje enn kylling fordi de har tynnere bein, noe som gir er dyrt produkt i butikkene. Det kan være lett å glemme at vi forbrukere har utrolig mye makt. Vi burde være villige til å betale for norsk, trygg mat, og det er viktig at vi støtter de aktørene som selger mat som ellers ville blitt kastet. Når vi velger norsk mat i butikken, støtter vi norsk landbruk. I forhold til andre land har Norge bl.a. lite antibiotikabruk, god dyrevelferd og et kaldt klima som gir lite plante- og dyresykdommer. Når vi produserer mat i Norge, legger vi mindre press på naturressursene i andre land.

Toten Eggpakkeri benytter mobile slakterier som kan fraktes til gården, slik at hønene ikke må transporteres for å bli slaktet. Det finnes aktører der ute som går foran som gode eksempler og som vi forbrukere bør støtte gjennom bevisste valg. Øyafestivalen har også bidratt til å vise alternative måter å bruke høne på i dag, ved at de serverte hønetaco til sine frivillige i 2014. Øyafestivalen tilbyr bærekraftig mat og burde derfor være et forbilde for organisasjoner og store arrangementer. Det er ofte slik at om vi får det servert – så spiser vi det. Det er derfor viktig å drive produktutvikling på høns og kje, og det burde være mer å finne på bl.a. restauranter og kantiner.

Har nordmenn blitt for selektive i matveien? I disse tider, hvor vi importerer 20 prosent av storfekjøttet og norsk selvforsyningsgrad er under 40 prosent, må vi ha biff på lørdagskvelden? Er vi virkelig nødt til å ha storfekjøttdeig i fredagstacoen? Hva med å tenke nytt, og heller lage hønetaco eller spise spekemat av kje? Hvis ikke tre millioner høner kan brukes til menneskemat, så kan de f.eks. brukes til bioøkonomisk utnyttelse.

Det forskes mye på dette området, men det er likevel viktig at forbrukerne setter press på både politikere, forskere og dagligvarekjeden i denne saken. Ved å sette fokus på norsk matsvinn, kan det hjelpe til med å finne lønnsomme måter å benytte seg av disse ressursene. Det må tross alt lønne seg for bonden å slakte dyrene sine.

Både slakterier og dagligvarekjeder er avhengige av å rette seg etter markedet – tilbud og etterspørsel – for å overleve, og det er derfor vi som forbrukere må komme på banen og bruke makta vår. Forbrukerne kan ikke være passive og vente på at markedet skal snu av seg selv, og på magisk vis gjøre det lønnsomt for Nortura og slakte høner. Forbrukeren er en handlingsaktør og har kanskje mer makt enn man tror. Vi må ikke glemme at våre egne penger er med på å bestemme hvilken type matproduksjon vi har. En milliard mennesker i verden lider under mangel på mat, anslår FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Omtrent seks millioner av disse dør hvert år av sult. Den totale befolkningsmengden på jorda er anslått til å øke til ni milliarder mennesker allerede i 2045. Det betyr at vi blir 150000 mennesker flere hver dag de neste ti årene. Økt befolkning gir økt etterspørsel etter mat. Vi er nødt til å øke matproduksjonen ved å utnytte de ressursene vi har tilgjengelig.