Spire

– Byutviklerne har for mye makt

Joakim Gitlestad, koordinator i Spires byutvalg, skriver om makt og medvirkning i Teknisk Ukeblad

Dagens arealplanlegging er, som en konsekvens av liberaliseringen på 80-tallet, veldig utbyggerstyrt. Byutviklerne har for mye makt. Ta for eksempel Farøy brygge i Farsund kommune. Her har utbygger kun tenkt profittmaksimering fremfor medvirkning. 

Selv om medvirkning fra innbyggere er nedfelt i plan- og bygningsloven legges det ikke mange føringer for utbygger utover minstekravene som er: offentlig annonsering, høring og offentlig ettersyn.

Dette lar utbyggere utvikle områder uten særlig grad av medvirkning, noe som gir en skjev maktfordeling mellom private interesser og det felles gode i førstnevntes favør. Medvirkning i arealplanlegging må styrkes for å ivareta felles interesser, gjenspeile innbyggernes ønsker og behov, og utjevne makten i private hender.

Udemokratisk byutvikling

Penger er makt, utvikling av sentrumsnære arealer er i aller høyeste grad en pengeindustri – altså er det en maktfaktor. Eller som Max Weber sa: «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på».

En studie av utført av by- og regionsforskningsinstituttet (NIBR)  viser at 77 prosent av plansjefene i kommunene ikke mener at utbygger legger til rette for medvirkning utover minstekravet. Stadig vekk hører man om utviklingsprosjekter som møter stor motstand fra naboer og berørte parter.

Som i Farsund kommune hvor en privat utbygger prøver å utvikle sentrum uten noen form for medvirkning. Det samme ble prøvd i Risør, men det ble heldigvis stoppet av lokale krefter og en iherdig stedsaktivist.

Andre eksempler er da ble Bydel Gamle Oslo ikke hørt under utviklingen av Barcode. Og på lille Uranienborg i Oslo blir medvirkning fra naboer og berørte parter overkjørt av kommunen. Også på Grefsen ønsker man ikke medvirkning fra berørte parter.

Utbygger er i disse tilfellene private eller en blanding av privat og kommunal. Felles for dem er at tid er penger, og penger er makt.

Innbyggerne blir ikke inkludert eller hørt. De blir parkert på sidelinjen slik at utbygger kan maksimere profitten. Dette er dessverre gammelt nytt. Siden liberaliseringen har dette vært en stadig økende tendens. Men nå må det være nok. Dette fungerer ikke. Markedsorientert byutvikling er ikke samfunnsorientert byutvikling. Makten må fordeles mer jevnt slik at byutvikling blir mer demokratisk.

Strengere krav

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftsmål og the New Urban Agenda, og her fremmes medvirkning og inkludering som to essensielle områder for måloppnåelsen. Da må norske politikere erkjenne at dagens modell ikke holder mål. Vi trenger mer enn bare minstekravet.

Vi må stille strengere krav til private og offentlige aktører som ønsker å utvikle arealer, og spesielt de sentrumsnære arealene. Spire har nettopp skrevet en rapport til kommunal- og moderniseringsdepartementet om unge mennesker og medvirkning i byutvikling. I rapporten konkluderer vi blant annet med at medvirkning i arealplanlegging kan styrkes ved at det utarbeides en forskrift om medvirkning.

Det er vanskelig å ta inn over seg at den fysiske utbyggingen er underlagt strenge krav i byggteknisk forskrift, når planarbeidet er mer eller mindre hjemlet i kun én paragraf i loven.

Vi trenger en forskrift som gir reell medvirkning nå! Vi må stille strengere krav til private og offentlige aktører som ønsker å utvikle arealer, og spesielt de sentrumsnære arealene. Spire mener at medvirkning i arealplanlegging kan styrkes ved at det utarbeides en forskrift om medvirkning.

Teksten stod først på trykk i Teknisk Ukeblad