Spire

COP21: Nytt utkast til avtaletekst - det viktigste gjenstår

Sivilsamfunnet på klimatoppmøtet i Paris mønstret til en storstilt demonstrasjon som reaksjon på manglende vektlegging av rettferdighet i det nye utkastet til avtaletekst som ble lansert på onsdag ettermiddag.

-- Følgende pressemelding ble sendt ut på kvelden den 9. desember, og beskriver Spires reaksjoner på det nye utkastet til klimaavtale som ble lagt fram onsdag ettermiddag. --

Kravene fra et samlet sivilsamfunn er rettferdig fordelte utslippsforpliktelser, begrensning av global oppvarming til 1,5 grader, finansiell og teknologisk støtte fra rike til fattige land, en mekanisme for tap og skade, menneskerettigheter, og en solid mekanisme for oppskalering av de nasjonale klimamålene, som per dags dato ikke er tilstrekkelige.

Utkastet til avtaletekst er redusert med nærmere 20 sider, men mye viktig er blitt fjernet i prosessen, og de virkelig store spørsmålene gjenstår.  Det blir nå stadig mindre tid før vinduet for å gjøre store endringer i teksten lukkes. Spire og andre organisasjoner kjemper for økt fokus på klimarettferdighet.

- Klimarettferdighet handler om at de landene som har tjent seg rike på å bidra mest til klimaendringene, også må være ta ansvar for å gjøre kuttene og forpliktelsene som er nødvendig for å forhindre en katastrofal oppvarming av kloden. Vi ser at rike land fremdeles ikke er villig til å gjøre det som trengs, og at det er mye som gjenstår for at vi skal få en rettferdig avtale, sier Mari Gjengedal, leder av Spire.

Den delen av forhandlingene som dreier seg om tap og skade, er blant de mest kontroversielle. Allerede nå merker flere land konsekvenser av klimaendringene som er faretruende for menneskers liv og livsgrunnlag. Fattige land, som er mest sårbare for naturkatastrofer og klimapåkjenninger, har dårlige forutsetninger for å takle slike situasjoner.

- Dette er et eksistensielt spørsmål for land som risikerer å forsvinne under havoverflaten eller opplever andre ekstreme påkjenninger som følge av klimaendringene, uten mulighet til å takle dem. Rike land må erkjenne at dette er et element som må være en sentral del av en rettferdig og ambisiøs klimaavtale. Her har Norge, som foreløpig har utelukket å diskutere kompensasjon og forpliktelser, en lang vei å gå, sier Gjengedal.

Spire mener at Norge, sammen med EU, kan spille en nøkkelrolle for å få fortgang i forhandlingene på dette temaet med nye og konstruktive tekstforslag.

Et annet uavklart tema er hvordan man skal arbeide for å kutte utslipp. Et viktig skille går mellom de som ønsker dekarbonisering og de som ønsker klimanøytralitet. Der dekarbonisering innebærer utfasing av fossil industri og reelle utslippskutt, åpner klimanøytralitet for at CO2 blir en handelsvare, og at utslipp fra den fossile sektoren kan kompenseres med tiltak som skogplanting, karbonlagring og annet. Norge har vært en tydelig forkjemper for sistnevnte. Det er ikke Spire fornøyd med.

- Norge må snart innse at vi ikke kan fortsette på fossilkjøret og kjøpe oss fri med kvoter som ikke har noen klimaeffekt. Vi vil ikke klare å bekjempe klimaendringene ved å gjøre mer av det som skapte dem i utgangspunktet. Det å falle for fristelsen til å tillate “kreative” markedsmekanismer, er en total avsporing. Vi må kutte på hjemmebane, og vi må kutte i oljesektoren, sier Gjengedal.