Spire

Et opprop med bred folkelig støtte

Andreas Halse overser at oppropet har en bred støtte i 18 organisasjoner, deriblant Besteforeldrenes Klimaaksjon og Concerned Students Jus, og 146 andre underskrifter.

Aftenposten publiserte tirsdag et innlegg av tidligere SU-leder Andreas Halse, hvor han stempler et opprop mot oljeleting i Arktis som «elitetenkning på sitt verste». Bakgrunnen er at 54 forfattere er blant underskriverne som er innstilt på å prøve regjeringens vedtak for domstolene, dersom de utlyste blokkene i Arktis tildeles.  Halse overser at oppropet har en bred støtte i 18 organisasjoner, deriblant Besteforeldrenes Klimaaksjon og Concerned Students Jus, og 146 andre underskrifter.

Stortinget begrenser sin myndighet
At regjeringens politikk på enkelte områder går fra dårlig til katastrofal, er i utgangspunktet noe vi som vanlige borgere må finne oss i. Som Halse poengterer, gjelder dette forskere så vel som kultureliten. Dersom vi er misfornøyde med regjeringens politiske kurs, har vi anledning til å stemme annerledes ved neste valg.

Ved Grunnloven begrenser imidlertid Stortinget sin egen myndighet, slik at de ikke alltid kan gjøre som de vil. Dersom borgerne mener at Stortinget og regjeringen går utover den myndighet de er tildelt gjennom Grunnloven, kan man nettopp gå til søksmål for å få en vurdering av dette.

Vi husker vel alle debatten om asylbarna. Fordi miljøet ikke kan ta vare på seg selv, verken i demokratiske arenaer eller i rettssaler, er det viktig at miljøorganisasjoner har denne muligheten, og bruker den.

Kan ikke sitte og vente
Klimakrisen er vår tids største utfordring. Dersom vi skal ta denne trusselen på alvor, kan vi ikke lenger sitte på gjerdet og vente. Det er legitimt å bruke de midlene man har til rådighet for å prøve regjeringens klimapolitikk opp mot det nye vernet i Grunnloven § 112.

Dette vil være en påminnelse til Stortinget om de rettslige pliktene de selv har pålagt seg til å bevare miljøet for ettergenerasjonen. Domstolssporet vil neppe være løsningen på klimakrisen, men den kan være ett av flere viktige bidrag for å sette i gang med det grønne skiftet.

Borgerettighetskampen, der alle amerikanske borgere ble ansett likeverdige uavhengige av farge, kan være et eksempel på at viktige samfunnsendringer må kjempes på flere arenaer.

I vinden i Europa og USA
En rettslig tilnærming til klimakrisen er i vinden også ellers i Europa og USA. I likhet med i Norge fremstår et slikt domstolsspor som langt fra elitistisk eller udemokratisk.

I USA har fem tenåringer og to organisasjoner med over tusen barn gått til søksmål mot den amerikanske stat for å få anerkjent sine grunnlovsrettigheter til et levelig og bærekraftig miljø.

I Canada skal staten stilles for retten fire ganger, på bakgrunn av den særlige miljøskadelige tjæresand-utvinningen langs kysten. Én klimaorganisasjon og 866 enkeltborgere har gått til søksmål mot den nederlandske stat, på bakgrunn av manglende oppfyllelse av reduksjon av klimagassutslipp. Sist, men ikke minst er Norge brakt inn til EFTA-domstolen for dårlig luftkvalitet i flere byer.

Halse skyter bom
Halse skyter bom når han hevder at dette oppropet er elitetenkning. Det har bred folkelig støtte. Besteforeldre, studenter, ungdommer, kunstnere, forskere, og forfattere, kort sagt folk fra alle samfunnslag, ønsker å gi klimakampen et løft. Hittil er det snakk om over 12.000 personer.

Dersom Halse ikke skulle bli tatt opp som frivillig letemannskap for de aktuelle blokkene, er han hjertelig velkommen til å bli med oss. Og dersom han helst vil stå på lag med den norske kulturelite, er vi sikre på at de vil ønske ham velkommen på klimalaget – de også.