Spire

Framtidsombudet som nyttårsforsett

Vi kan se tilbake på et grunnlovsjubileum som er behørig markert. I disse dager avsluttes det hele med en landsdekkende festival som skal feire en av Grunnlovens paragrafer: den såkalte miljøparagrafen 112. Ikke mange lovparagrafer er viktigere enn denne, men den skaper også hodebry for politikerne. Heldigvis fins det en løsning: Framtidsombudet.

Grunnlovsparagraf 112 slår fast at alle mennesker, både nålevende og framtidige, skal ha tilgang til "et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares." Den slår også fast at befolkningen "har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen."

I 2014 ble det gjort  innholdsendringer i enkelte Grunnlovsparagrafer, hvor miljøparagrafen var en av dem. Istedenfor at statens myndigheter skal "gi nærmere bestemmelser", står det nå at staten skal iverksette tiltak som sikrer at paragrafen gjennomføres. Akkurat denne juridiske styrkingen burde gjøre flere av dem som vandrer i Stortingets ganger litt svette.

For hvordan kan man egentlig sikre at alle framtidige generasjoner har tilgang til et sunt miljø og en natur med vedvarende mangfold og produksjonsevne? Og hvordan kan man sikre at folket får oppfylt sin rett til kunnskap om konsekvenser av inngrep i naturen, når det kan virke som om politikerne ofte ikke en gang har kunnskapen selv? Det florerer av eksempler hvor overforbruk av ressurser truer naturens "produksjonsevne". Nedgang i naturmangfold, nedbygging av matjord, ja, til og med pumping av olje: miljøparagrafen brytes over en lav sko. Myndighetene er skyld i mislighold på daglig basis. Politikerne burde altså være på desperat utkikk etter tiltak som kan forandre på situasjonen.

Heldigvis for dem har en bred norsk sivilsamfunnsallianse forlengst lansert et konkret forslag til løsning. Framtidsombudet skal være en tverrfaglig og politisk uavhengig institusjon som skal arbeide for et mer langsiktig og bærekraftig samfunn. Ombudet skal argumentere med bakgrunn i behovene til framtidige generasjoner og peke på hva dagens politikk vil føre til av konsekvenser. Ombudet vil fungere som et korrektiv til dagens system, som gjennomgående prioriterer kortsiktig profitt framfor miljømessige og sosiale hensyn, og som preges av politikerhorisonter som sjelden strekker seg lenger enn fire år av gangen.

Et framtidsombud vil ha flere viktige oppgaver. Gjennom å følge opp eksisterende lovverk og utrede behov for nye lover som kan styrke framtidige generasjoners vern, vil ombudet jobbe direkte med å omsette miljøparagrafens ord til handling. Ombudet vil være en vaktbikke overfor politikerne, men også en verdifull rådgiver som gjennom sin tverrfaglige og forskningsbaserte kompetanse kan komme med anbefalinger på hva som vil være de beste politiske beslutningene på lang sikt. I samfunnsdebatten vil framtidsombudet kunne gi bærekraftig utvikling et mer begripelig ansikt for folk flest, og bidra til å sette søkelys på problemstillinger som sjelden blir omtalt. Det vil i tråd med miljøparagrafen bidra til spre kunnskap, skape folkelig engasjement og en mer demokratisk debatt. I tillegg vil framtidsombudet bidra til en mer effektiv og helhetlig bærekraftig forvaltning som samordner innsatsen som gjøres av ulike departementer, institusjoner og forskere. Behovet for en slik koordinering er blitt påpekt tidligere. Det fins intet uavhengig organ som har i hovedoppgave å arbeide for en helhetlig og reelt bærekraftig politikk, som alltid skal bringe inn det langsiktige hensynet, og som i tillegg er politisk uavhengig. Konklusjonen er at framtidsombudets rolle vil fylle et hull i dagens forvaltningsverk som er sårt tiltrengt.

Ideen om et framtidsombud er langt fra radikalt. Tvert imot er det ganske konservativt. Det handler rett og slett om å konservere og forvalte våre fysiske ressurser på en ansvarsfull måte, slik Grunnloven krever. Det handler om rettferdighet og solidaritet på tvers av generasjoner, og om at vi har en forpliktelse til å overlevere samfunnet vårt i en like god eller bedre stand enn vi overtok det i. Som i mange andre tilfeller er "bærekraftslandet" Norge heller ikke denne gangen et foregangsland: Andre land har allerede opptil flere års erfaring med framtidsombud eller liknende institusjoner. Men ombudsskikkelsen er jo i seg selv en nordisk oppfinnelse, og da trenger vi heller ikke være noen sinke. Norge har allerede et vell av ulike ombud, men ingen av dem passer på den mest sårbare gruppen: dem som ennå ikke er født. Som Gro sa: Framtidige generasjoner må ta regningen for alle dårlige beslutninger vi tar i dag. Derfor krever flere titalls norske organisasjoner, som til sammen representerer hundretusenvis av medlemmer, et framtidsombud. Nå er det på tide at politikerne lytter. Å sørge for at de overholder sine forpliktelser nedfelt i Grunnloven, kan være et fint nyttårsforsett for 2015.

Mari Gjengedal, leder for Spire
på vegne av alliansen for et framtidsombud