Spire

Hva koster t-skjorten din?

Denne kronikken er skrevet av Jakob Hyllseth Ryen, leder i Spire Stavanger. Den stod først på trykk i Stavanger Aftenblad 28. april. 

Klesproduksjon og moteindustrien i dag er av de mest skitne industriene som finnes, med et høyt fokus på bruk-og-kast, gjennom trender og kvalitet på produktene, og har stor påvirkning på hvordan bomullsindustrien drives.

Mesteparten av klærne våre lages av bomull, som dyrkes av småbønder i utviklingsland som Kina, India, Pakistan og Usbekistan, men også på større plantasjer i rikere land som Australia og USA. Under bomullens reise fra åker til butikkhylla foregår det brudd på menneskerettigheter, og det påføres enorme, negative konsekvenser på miljø og klima.

Dette kommer i stor grad av av utkontraktering av produksjonen, eller outsourcing, til land hvor nasjonale eller internasjonale regelverk er manglende eller ikke følges opp, slik at miljø, klima, mennesker og dyr ikke blir tatt hensyn til.

Innleide sesongarbeidere uten muligheter for fagorganisering, barne- og slavearbeid, store internasjonale selskaper som presser ned prisen på bomull ved hjelp av statlige subsidier, konkurranse mellom fabrikker som først og fremst gagner rike land og store selskaper, lave lønninger, lite fokus på sikkerhet mot farlige kjemikalier, lange arbeidsdager, falleferdige fabrikkbygninger og store klima- og miljøproblemer gjør moteindustrien til de mest skitne som finnes. Vi må starte å se på - og bry oss om andre deler enn bare prisen klærne vi kjøper i butikkene.
Det finnes også alternative produksjonsmetoder til klær og bomull. Det finnes klesplagg med økologisk bomull og fairtrade-merking, som indikerer at arbeidsrettigheter og miljøhensyn er ivaretatt. Det finnes også kleskjeder som jobber kontinuerlig med å produsere bærekraftige og rettferdige klær. Slike bedrifter er med på å vise en løsning på problemet, og gjør det enklere å velge de etiske og bærekraftige alternativene.

Løser ikke problemet alene
I tillegg finnes det tiltak som gjenbruk via butikker og arrangementer som gir gamle klær nytt liv, og bremser noe av forbruket. Slike tiltak er gode, men løser ikke problemet ene og alene. Det virker hovedsakelig symptomdempende til den massive klesindustrien. Det kan i tillegg føre til dumping av brukte klær på det globale sør. Slik dumping hindrer lokal verdiskapning, som det globale sør trenger for å sikre seg utvikling. Det er også viktig å legge press på store kleskjeder slik at de er nødt til å omstille seg og åpne sine leverandørlister, da er det lettere å spore hva slags forhold klærne er laget under og hvilken reiserute klærne har hatt.

I Spire tror vi på at en bærekraftig og rettferdig verden er mulig. Da må vi se de store linjene og prøve å endre de grunnleggende årsakene til at urettferdighet oppstår.

Åpenhet i leverandørkjeden
Det må bli lettere å velge etiske og økologiske klær. Vi må begynne å prioritere menneskerettigheter og miljøhensyn fremfor kostnadseffektivitet og profitt. Vi må kreve åpenhet i leverandørkjedene, vise at vi ikke tolerer brudd på menneskerettigheter, at vi tar hensyn til naturens tåleevne og miljøbegrensninger. Vi må være villige til å betalte mer for plaggene vi går med. Klærne vi går med koster ikke så mye i butikkene og koster derfor mer for arbeidere, dyr, klima og miljø. Vi må endre strukturen som skaper denne urettferdigheten.