Spire

Hvor blir det av vendepunktet i klimapolitikken?

Vi er bekymret for Norges manglende oppfølging av vedtakene fra Paris, skriver Spire og 12 andre organisasjoner i Aftenposten 25. april

Skal klimaavtalen fra Paris bli en suksess er vi avhengig av at alle land bidrar i den globale dugnaden og at alle skjerper klimainnsatsen. Hvis landene prøver å snike seg unna oppfordringene om å skjerpe klimamålene – slik vi oppfatter at Norge nå gjør – vil Parisavtalen mislykkes. 
 
Da Parisavtalen ble vedtatt, sprettet daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft sjampanjen, mens Erna Solberg brukte ordene historisk og vendepunkt. I klima- og miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse om oppfølgingen av Parisavtalen i Stortinget forrige uke var det lite igjen av engasjementet fra Paris. Vi er bekymret for Norges manglende oppfølging av vedtakene fra Paris. 
 
Langt fra målet om utslippskutt
For det første er vi bekymret for Helgesen manglende innsats for å øke klimamålene for 2020. I vedtaket fra Paris slås det fast en alvorlig bekymring for gapet mellom behovet for utslippskutt og hva enkeltlandene har lovet av kutt innen 2020. Norge har tidligere meldt inn et mål om 30 prosent kutt innen 2020, hvor om lag 2/3 av kuttene skal tas i Norge. Status er at vi er langt fra å nå målet, samtidig som Parisavtalen oppfordrer alle til å øke målene sine. 
 
Øker ikke klimamålene
For det andre slår Parisavtalen fast at alle land bør øke sine klimamål for 2030. Det landene har lovet er langt fra nok til å være i tråd med Parisavtalens ambisjon om å holde den globale oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Når Helgensen ikke ønsker å øke klimamålene med det første virker det som om han gjemmer seg bak at Parisavtalen kun oppfordrer, og ikke pålegger, alle land om å øke sine klimamål. 
 
Økonomisk støtte til utviklingsland
For det tredje kommer Paris-vedtaket også med en «sterk anbefaling» om at rike land øker sin økonomiske støtte til utviklingslandene frem til 2020. Tidligere har den fattigere delen av verden blitt lovet $100 milliarder i året innen 2020. Alle land må øke sine bidrag dersom dette målet skal nås uten å måtte ty til kreativ bruk av tall. Helgesens svarte ikke på denne anbefalingen i sin redegjørelse 
til Stortinget. 
 
Vi ser også at Helgesen har stor tiltro til klimakvoter som klimaløsning. Han vil at EU skal lage et kvotesystem for områder som i dag ikke omfattes av kvotesystemet, altså transport-, bygg- og jordbrukssektoren. Klimakvoter skal også være løsningen for utslippene fra internasjonal luftfart. I tillegg har Norge gått sammen med Verdensbanken om å utvikle det vi håper skal bli et nytt globalt kvotesystem. Vi mener Norge må slutte å kreve retten til å øke egne utslipp i retur for å støtte gode klimaprosjekter i fattigere deler av verden. Det vi trenger er både store utslippskutt i Norge og støtte til fattigere og mer sårbare deler av verden. 
 
Det er på tide at Norge går for ledertrøyen på veien mot en verden uten skadelige klimagassutslipp. Vi trenger politikere som bruker momentet etter Paris til å få til et vendepunkt i klimapolitikken. 
Dette er dessverre et vendepunkt vi stadig venter på.
 
 
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, ved assisterende generalsekretær Einar Tjelle
Kirkens Nødhjelp, ved generalsekretær Anne-Marie Helland
Naturvernforbundet, ved leder Lars Haltbrekken
Spire, ved leder Mari Gjengedal
Regnskogsfondet, ved avdelingsleder Nils Herman Ranum
Flyktningshjelpen, ved avdelingsdirektør Arvinn Gadgil
WWF-Norge, ved generalsekretær Nina Jensen
Utviklingsfondet, ved leder Kari Helene Partapuoli
Caritas Norge, ved leder for internasjonal avdeling Andreas Lid
Changemaker, ved leder Hanne Sofie Lindahl
Natur og Ungdom, ved leder Ingrid Skjoldvær
Besteforeldrenes klimaaksjon, ved styreleder Halfdan Wiik
Forum for utvikling og miljø, ved rådgiver Arvid Solheim