Spire

Hvordan mette verden?

Rosa Rada i Spires matutvalg har skrevet dette innlegget i Nationen om matsvinnets rolle i matsikkerhet.

I 2050 vil vi være ca 9.6 milliarder mennesker på jorden. Hvordan kan vi dyrke nok mat til å mette alle? Dette spørsmålet går igjen i debatten om utvikling og matsikkerhet. Oftest er intensivering av produksjonsmetoder i jordbruket presentert som løsningen. Denne retorikken overser ofte essensielle realiteter om dagens matsituasjon. Til tross for at det nærmest er allmenn oppfatning, handler ikke global matsikkerhet først og fremt om et utilstrekkelig produksjonsnivå. Det er heller et spørsmål om ujevn fordeling, fattigdom og svinn. Rettferdig fordeling og fattigdomsreduksjon er vanskelige oppgaver. Men hva med svinnet? En tredel av all maten som produseres for menneskelig konsum går til spille hvert år. Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) ville halvparten av dette svinnet være nok for å mette alle som sulter i dag.

Hvor forsvinner all maten?
Det skjer gjennom hele matvarekjeden – produksjon, prosessering, utsalg og konsum. La oss ta USA som eksempel. Her kastes mest mat i verden, 40 prosent av all mat som produseres. Svinnet starter hos bonden. Bøndene etterlater ofte mat til å råtne dersom den ikke møter standardene som det amerikanske landbruksdepartementet har satt for størrelse, form, farge og modningstid. Også i prosesseringsleddet kastes maten dersom den ikke møter estetiske standarder. Samtidig er det en del svinn i løpet av transporten, som gjennomsnittlig er på 2400 km. Grossister må også følge pålagte estetiske standarder i sitt daglige utvalg av fersk mat. Produkter som overskrider utløpsdato, er skadet, samt utdaterte tilbudsvarer og upopulære produkter, blir kastet. Hjemme hos folk flest kastes mat på grunn av likegyldighet, lite kunnskap om utløpsdato, forråtnelse, impuls- og storinnkjøp. Dårlig planlegging resulterer også i betydelig matavfall.

Det er ikke alltid like synlig for den enkelte, men unødvendig svinn skjer også i det norske matsystemet. Maten vi finner i norske butikker har også gjennomgått en streng estetisk utvelgelsesprosess og vi er også her avhengig av matimport som transporteres tusenvis av kilometer. Norske husholdninger kaster en femdel av den maten de kjøper. Det er åpenbart at vi trenger en ny måte å adressere problematikken rundt matavfall på, som må involvere store endringer i praksis og holdninger, både hos produsenter og forbrukere. Eksempler på hvordan man kan gå frem er mange.

Vi må endre oppfatningen av hva som er ”ferskt”, ”trygt” og av ”god kvalitet”. Vi må endre vårt syn på sammenhengen mellom kvaliteten på en matvare og dens ytre egenskaper. Videre må vi tilegne oss en bedre forståelse av implikasjonene rundt utløpsdato og andre kvalitetsmerkinger, og endre praksisen for merking. Med myndighetene på laget har Norge muligheten til å lede an i målet om å redusere matavfall. Kanskje tiden nå er inne for å slutte å spørre hvordan vi kan mette verden, og heller rette oppmerksomheten til hvordan vi kan endre matvaresystemet og vår oppfatning av det?

Dette innlegget stod først på trykk i Nationen den 24.05.2016

Vil du støtte Spire sitt arbeid for å presse på for en bedre klimapolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre).