Spire

Ja takk, begge deler!

I det siste har matproduksjon fått mye plass i mediebildet. Debatten om industriell matproduksjon har tydeliggjort hvor polarisert landbruksdebatten kan være.

Birger Svihus sin mye omtalte kronikk i Aftenposten skisserte de to største leirene i debatten. Dessverre medvirker Svihus karakterisering av debatten til økt polarisering og større forvirring.

Det er på høy tid at landbrukspolitikken og matdebatten tar en mer konstruktiv og helhetlig vending.

Det blir for enkelt å si at dette er en debatt mellom de moderne og de bakstreverske, eller teknologioptimister mot romantiserende, naive øko-forkjempere. Selv om Svihus ber om en mer virkelighetsnær forståelse av mat, er han
med på å utydeliggjøre denne ytterligere. For det er ikke enten eller.

Som også andre stemmer har uttrykt er det ikke en motsetning mellom vitenskap og miljøvennlig matproduksjon. Tvert imot. Vi er selvfølgelig nødt til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi i den grad det gjøres for å sikre en mer bærekraftig produksjon.

Hvem vet hvor dagens forskning på nye, utradisjonelle områder og metoder kan føre oss? Vi kan ikke se på den industrielle landbruksmodellen og si at fordi at den har tatt oss dit vi er i dag, er det den rette veien å gå også i fremtiden.

Baksidene ved intensive driftsformer er mange og lar ikke vente på seg. Vi må hele tiden lære av våre erfaringer og tilpasse oss deretter. Det er fremtidsrettet og moderne. Premissene for forskning og utvikling av ny teknologi bør være bærekraft, og i dets sanne form. Det betyr at både miljø, økonomi og det sosiale vurderes likt. Da vil ikke teknologi som gjør bøndene våre om til gjeldsslaver for resten av livet sitt, komme særlig godt ut.

Det vil heller ikke kjemikalier som har ødeleggende konsekvenser for økosystemer og arbeidere. Det vil derimot utvikling av nye metoder som spiller på lag med økosystemene våre, og som hjelper oss å utnytte ressurser på en bedre måte.

Brennpunkt om Framtidsbonden har skapt mye debatt og bragt nye og engasjerte aktører på banen. Dette er et viktig for å demokratisere matdebatten og bygge broer mellom såkalte luditter og de mest ihuga teknologioptimister. Debatten blir da mer fruktbar.

Økt opplysning og interesse for mat og landbruk er imidlertid ikke nok. Alt for lenge har informasjon vært virkemiddelet for å få forbrukere til å velge sunnere og mer miljøvennlige produkter. Vi ser i dag at dette ikke har ført til nok endring. Å endre holdninger tar tid. Vi må heller lære av røykeforbudet. Det er et eksempel på hvordan endret handling kan endre holdning. Forbrukere er jo deg og meg. Vi tar ikke gjennomtenkte og rasjonelle valg hele tiden, hvert fall ikke i matbutikken.

Vi etterlyser politisk vilje. Politikere som tør. Vi trenger både regulering og rammer. På den måten kan politikerne legge til rette for at bønder ser verdien av å dyrke mat på mer bærekraftige måter.

Dette innebærer definitivt teknologi, ny kunnskap og endring i landbruket. Målet må være bærekraft i alle ledd. Da er det uhyre viktig å se mat- og landbrukspolitikk i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Da bør man holde seg for god for forenklede budskap.

Dette innlegget stod på trykk under Dagens Gjest i Nationen, 8. mars 2016