Spire

Kutt i demokratiet

Hans Inge i Spire Trondheim står bak dette leserinnlegget i "Under dusken", publisert 24. oktober 2017.

Nylig foreslo landbruksminister Jon Georg Dale å fjerne hele støtten til over 30 frivillige og ideelle organisasjoner som på ulike måter jobber med mat og landbruk. Dale ser ut til å mene at frivillighet ikke burde finansieres over statsbudsjettet. «Frivillighet burde jo anspore til en viss givervilje blant tilhengerne», er det mange som sier. Men poenget er ikke at vi ikke kan eller vil finansiere organisasjonene med våre egne penger. Vi gir så det monner, vi.

Poenget er at med ekstra finansiering over statsbudsjettet får samfunnet enda mer frivillighet og dermed enda mer livskvalitet og demokrati. Bevilgningene er med på å mobilisere massevis av folk til å jobbe frivillig og gir derfor tilbake det mangedobbelte til samfunnet. 4H Norge har et bredt aktivitetstilbud til sine 14 000 medlemmer. De gir for eksempel gjennom sine styrevervskurs demokratiopplæring til hundrevis av ungdommer hvert år. Dette kommer blant annet næringslivet til gode. 4H-plaketten er gull verdt å ha på cv-en.

Spire er også blant organisasjonene som rammes. I 2015 satte vi import av soya til bruk i husdyrfôr på dagsorden. I dag er dette noe «alle» snakker om. Her klarte vi å sette norsk matproduksjon inn i en større, internasjonal sammenheng og pekte på hvordan vi undergraver legitimiteten til norsk jordbruk ved å basere oss i større og større grad på importerte fôrressurser. Vi fikk også pekt på noen grunnleggende årsakssammenhenger i norsk jordbrukspolitikk, der målet om å stadig produsere mer for mindre har negative konsekvenser når det kommer til sosiale og miljømessige forhold, både i Norge og utenlands.

Det er et demokratisk problem at regjeringen kutter i støtten til organisasjoner som er kritiske til deres politikk, mens de øker støtten til organisasjoner som støtter dem. Det burde heller tas initiativ til retningslinjer med bred politisk støtte. De fleste nordmenn er medlem i minst én frivillig organisasjon. Disse organisasjonene representerer dermed til sammen folk flest. Det gjør derimot ikke regjeringen med sin politikk. Når alle landbrukspolitiske organisasjoner protesterer mot regjeringens landbrukspolitikk så er ikke det fordi vi får for mye penger over statsbudsjettet. Det er fordi politikken er helt uten faglig begrunnelse og mangler kontakt med virkeligheten.

Regjeringen er forhåpentligvis også bekymret for ekkoeffekten på facebook. Er det ikke da fint med frivillige organisasjoner som «drar» folk ut av sofaen og skaper debatt i det offentlige rom?