Spire

Kvinners nøkkelrolle

Caroline Berntsen, koordinator i Spires matutvalg var "dagens gjest" i Nationen 27.10.2016.

Med en befolkning som er spådd å nå 10 milliarder innen 2020 er global matsikkerhet, tilgang til mat for alle til en hver tid, et svært viktig tema. Med nesten 800 millioner underernærte mennesker på verdensbasis er vi fortsatt langt unna FNs utfordring om «null sult».

Vi kunne i dette innlegget snakket om et rettferdig internasjonalt handelssystem, bærekraftige landbruksteknikker, eller at vi må slutte la menneskemat gå til dyrefôr og drivstoff. Selv om alt dette må til for å mette verdens sultne, vier vi denne gang spalteplassen vår til noe helt annet vi mener det er på tide at vi får opp øynene for: Småbrukerkvinner i det globale sør sin rolle for verdens matsikkerhet.

I mange kulturer er det kvinner som har det største ansvaret for å ta vare på familie og husholdning, og dermed også det største ansvaret for matproduksjon. Ifølge FAO er det kvinner som produserer mesteparten av all mat i det globale sør. Tallet varier med område; for eksempel er 70-90 prosent av dem som jobber i landbruket i Afrika sør for Sahara kvinner.

Mye arbeid er gjort for å sikre like rettigheter for alle, men mange steder i verden er det fortsatt vanskeligere å være kvinne enn mann. Til tross for at de står for en så stor del av matproduksjonen har ikke kvinner de samme rettighetene og mulighetene som menn – blant annet har kvinner dårligere tilgang på ressursene de trenger for å øke eller forbedre matproduksjonen sin, for eksempel gode frø, kreditt og gjødsel.

«Tradisjonelle kjønns-roller bidrar til at arbeidsoppgaver som anses som kvinners plikt, ikke verdsettes.»
 

Tradisjonelle kjønnsroller har skapt en skjev utvikling, der det å produsere «cash-crops» for eksport har blitt noe for menn, mens kvinner i større grad har ansvar for lokalt småskalalandbruk. I tillegg til å være begrensende for enkeltmennesker, er det en utvikling som har ringvirkninger på samfunnet. Større fokus på økt internasjonal handel har ført til en mer ensrettet produksjon, og overgangen fra å dyrke produkter for et lokalt til et globalt marked har bidratt til å fortrenge lokalt matmangfold.

Selv om vi har rundt 7000 ulike matplanter, dekker i dag et knippe på kun 15 av dem over 90 prosent av verdens samlede kaloriinntak. Dette er bekymringsverdig, da tap av biologisk mangfold er en av de største truslene verden står overfor. På grunn av deres sentrale rolle i dyrking og bevaring av lokale frø og plantesorter, samt bearbeiding av mat, er det gjerne kvinner som sitter på verdifull kunnskap om lokal matkultur. Men fordi dette ikke gir store utslag i den nasjonale økonomien, tillegges slik kunnskap ikke like mye verdi som den knyttet til eksportlandbruket.

En kombinasjon av lavere grad av deltakelse, oppfyllelse av rettigheter og tilgang på ressurser, gjør at kvinner er overrepresenterte blant verdens fattige. Tradisjonelle kjønnsroller bidrar til at arbeidsoppgaver som anses som kvinners plikt, ikke verdsettes.

Ved å gi kvinner i sør økte rettigheter, ressurser og mulighet til å delta i lokalsamfunnet vil de kunne utfolde kunnskapen de allerede sitter på og være med å bidra til å styrke matsikkerheten i områdene som trenger det mest. Når nesten halvparten av verdens matprodusenter ikke har tilgang på nødvendige ressurser er det klart at mange sulter helt unødvendig!