Spire

Med været som trussel

Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å være bonde i Norge. Noen steder kan det blir direkte farlig, skriver Hege Skarrud, leder i Spire, i Dagbladet 16. mai

«Å være bonde på Vestlandet kan komme til å bli for de spesielt interesserte», skriver Geir Ramnefjell treffende i kommentaren «Det rare været» 11. mai. Det vil ikke bare være for spesielt interesserte, det kan faktisk bli direkte farlig.

Klimaendringene bringer med seg mer ekstremvær for hvert år. Arne Manger solgte slektsgården på Radøy og flytter til Gudbrandsdalen, for å slippe unna ekstremværet som har ført til tapte avlinger og tapt inntekt. Norge har dermed fått vår første klimaflyktning. Ikke som flykter til Norge på grunn av klimaendringene, men som flytter fra gården på Vestlandet, i Norge.

Det blir ingen dans på roser for bønder i Øst-Norge i framtida heller, selv om en kan tenke seg at varmere vær kan gi lengre vekstsesonger. I helga alene forsvant trolig flere tonn matjord ut i elver på grunn av flom.

Det skrives mye om kjellere på Østlandet som blir fulle av vann, og parkeringshus som må stenges. Forsikringsselskapene har forberedt seg på store erstatningssummer i årene som kommer. Men forsikringsselskaper kan ikke erstatte matjorda på lik linje med kjellere. Matjord tar utrolig lang tid å bygge opp igjen.

Det tar naturen rundt 2000 år å bygge 10 cm med god matjord – i praksis en ikke-fornybar ressurs. Det er altså ikke bare nedbygging av matjord for å få plass til kjøpesentre og parkeringsplasser som truer norsk matproduksjon. Været blir også en større og større trussel.

Det trengs mer forskning og tiltak for bønder over hele landet for å tilpasse seg klimaendringene og for å sikre matforsyninga. Her vil fokus på økt jordkvalitet være helt essensielt.

Å tilrettelegge for et rikt jordliv og øke karboninnholdet i jorda kan både bidra positivt både på klimaendringene, ved å flytte karbon fra atmosfæren og ned i jorda, og gjøre jorda mer robust i møte med flom og store vannmengder fordi porøs jord har større kapasitet til å holde på vann.

Dette vil likevel selvfølgelig ikke være hele løsningen på klimakrisen.

Norge gjør fortsatt for lite i kampen mot klimaendringene. Vi må kutte utslipp både mer og raskere enn i vi gjør i dag.

Men vi må også innse at vi har gjort for lite, for sent: Klimaet er allerede i endring. Derfor må vi tilpasse oss. Og dette gjelder spesielt i landbruket, både i Norge og resten av verden.

For mat er noe vi alltid vil trenge. Det samme kan vi vel kanskje ikke si om olje