Spire

Nord-Norge er redusert til en brikke i det norske oljespillet

Denne kronikken er skrevet av Amanda Nordtorp Günther og Ingrid Beate Øpstad Fredriksen i Spire Tromsø, og ble publisert 27. februar på Nordlys sine debattsider. Kronikken er støttet av Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes Klimaaksjon Tromsø, Attac og SAIH Tromsø.

Et par kilometer sør for Tromsø, ved Olavsvern, lå oljeriggen som skal ut i Barentshavet for å bore den mest ekstreme brønnen på norsk sokkel hittil i ‘oljeeventyret’. I dag dro den opp ankrene, og har startet sin avreise - mer enn en måned før den originale planen. Nå er både riggen og aktivister på vei mot Straumhella på Kvaløya.

Riggen, Songa Enabler, er på jakt etter mer olje og gass, noe jordens bæreevne ikke lenger tåler. Vi i Nord-Norge har blitt redusert til en brikke i det norske oljespillet. Statoil skal ikke få bruke Tromsø som base for leting etter mer olje og gass, en næring som både ødelegger klimaet og setter ressursene i havet på spill. Derfor samler nå flere organisasjoner og aktivister seg i Tromsø for å vise at boringene er uønskede. Det er på tide at staten heller investerer i grønne, langvarige klimajobber. Fremtiden ligger i fiske, turisme, forskning, og fornybar energi - næringer som gjør planeten bedre for flere.

Det er nemlig ikke slik at Nord-Norge er avhengig av olja, slik som politikerne nede i Oslo prøver å legge det frem. De siste årene har økonomien her i nord vokst raskere enn den gjennomsnittlige norske økonomien. Det skyldes blant annet den kraftige veksten i fiskeri- og turistnæringa. Ironisk nok trekkes Nord-Norges uavhengighet fra oljeindustrien frem som en av grunnene til den gode veksten vi har hatt. Da kan vi jo spørre oss om vi heller burde satse videre på de fornybare næringene her i nord, enn å åpne opp uutforsket territorium som vil skade nettopp disse næringene. Det er nemlig slik at verdens klima heller ikke tåler mer skitten olje og gass som denne oljeplattformen nå skal lete etter. Når alt kommer til stykket, er dette noe vi alle kommer til å tape på.

Dersom vi skal holde oss under togradersmålet, og helst begrense det til 1,5 graders oppvarming, slik verden ble enig om i Paris-avtalen, er det ikke rom for mer utvinning av olje og gass. En rapport som kom ut i fjor, viser at kun med de olje- og gassfeltene som i dag er i produksjon vil den globale oppvarmingen mest sannsynlig overstige 1,5 grader. Til tross for dette, skal Norge nå altså lete etter mer olje og gass. Der Norge var et av de første landene til å godkjenne Paris-avtalen, blir vi med den nye oljeletingen også det første landet til å bidra til å bryte avtalens mål. For å hindre Norge fra å svikte verden har Natur og Ungdom og Greenpeace gått sammen om å saksøke staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, §112. Vi støtter dem i dette søksmålet. I miljøparagrafen slås det nemlig fast at staten er ansvarlig for å sikre framtidige generasjoners rett til en levelig klode. Dette må derfor bety å avlyse leteboringen etter mer olje. Det er på tide at Norge gjør om ord til handling. Det er på tide å vise at vi vil ha et alternativ til oljenasjonen.

I den kommende oljeletingen som regjeringa nå har lagt opp til i Barentshavet vil de bruke milliarder av skattebetalernes penger på å lete etter mer olje. Dette er olje som klimaet uansett ikke tåler. Dette er penger vi mener regjeringa burde bruke til å satse på de fornybare næringene vi har her oppe. Det er penger som må brukes til å skape grønne, evigvarende arbeidsplasser, som vil gjøre det attraktivt for oss å bli boende.

Fremtiden ligger i fiske, turisme, forskning, og fornybar energi - næringer som gjør planeten bedre for flere.

For hva er egentlig gevinsten på lang sikt med å lete etter mer olje når denne oljen kommer til å sette fremtiden vår i enda mer fare? Hvorfor har ikke politikerne tatt i betraktning de enorme miljøkostnadene en videreutvikling av oljesektoren vil påføre fremtidige generasjoner?

Prosjekter som dette koster nemlig dyrt. Staten må investere omkring 100 milliarder av skattebetalernes penger på den nye oljeletingen i Barentshavet. Det betyr at de som betaler mest for investeringene er også de som får minst gevinst. Skal vi nå klimamålene verden har satt seg, er det olje og gass som kommer til å bli ulønnsomt i et langsiktig perspektiv. Det er de som ser minst gevinst av oljeutvinningen som også bærer de største kostnadene. Vi må derfor spørre regjeringa hvorfor de har gitt oljeindustrien tillatelse til å lete etter mer olje, i svært sårbare områder i Arktis.

Vi ser gang på gang at en sentralisert regjering overkjører lokalsamfunns ønsker om å bevare nærmiljøene sine. Ønsker om å bevare lokale tradisjoner og arbeid som samspiller med miljøet og naturen rundt. Lofoten, Vesterålen og Senja er eksempler på dette. Det samme er Førdefjorden.

Vi syns ikke at det rettferdig at vi i nord må bøte med vår natur og arbeidssikkerhet for at aktører utenfra skal kunne ødelegge vårt livsgrunnlag for kortsiktig profitt. For det er slik, uavhengig av hva oljeselskapene sier, at de arktiske områdene vil ta skade av oljeutvinningen. Med økt ustabile værforhold, er sjansen for uhell betraktelig større, konkluderer forskere. Hva da med fiskerne? Turistnæringen? Ville det ikke vært bedre å la verdiskapningen forbli hos sivilsamfunnet? Vi ønsker oss et grønt Nord-Norge hvor alle blir inkludert i beslutningsprossesser som avgjør vår fremtid.

Disse har gitt sin støtte til kronikken: Greenpeace (ved Truls Gulowsen), Natur og Ungdom (ved Ingrid Skjoldvær), Besteforeldrenes Klimaaksjon Tromsø (ved Toril Synnøve Jenssen), Attac (ved Petter Slaatrem Titland), og SAIH Tromsø (ved Cassandra Myhre).