Spire

Norge må ta lederrollen

Norsk ungdom står samlet om sine krav til statsminister Erna Solberg foran årets klimatoppmøte.

Denne uken startet FNs klimatoppmøte i Lima, ett år før en global klimaavtale skal vedtas i Paris. Skal vi lykkes med å få på plass en avtale som både er rettferdig og ambisiøs nok til å bekjempe farlige klimaendringer, må de rike landene ta sitt historiske ansvar på alvor. Norsk ungdom står samlet om sine krav til statsminister Erna Solberg foran årets klimatoppmøte.

I løpet av året har FNs klimapanel lansert sin femte hovedrapport, som gir oss siste nytt innen klimaforskningen. Gammel kunnskap har blitt enda sikrere: vår fremtid vil preges av mer ekstremvær, matmangel og uforutsigbarhet. Klimaendringene er vår tids største utfordring, men verdens politiske ledere venter med å ta de grepene vi alle vet må komme. Vi mener Norge må ta en lederrolle i arbeidet med å bekjempe klimaendringene, både gjennom å vise verden hvordan omstillingen til lavutslippsamfunnet kan gjøres her hjemme, og ved å hjelpe fattige land gjennom omstillingen. Politikerne overlater en altfor stor byrde til vår generasjon, og det vil være for sent å endre kurs når vi som er unge i dag skal styre landet. Den nødvendige omstillingen til nullutslippssamfunnet må starte i denne regjeringsperioden, helst i den forrige.

Innen slutten av mars 2015 skal alle land melde inn sine bidrag til utslippskutt til FN. Som storeksportør av olje og gass, har Norge et betydelig større ansvar for klimaendringene enn befolkningstallet vårt skulle tilsi. Norge må derfor kutte klimagassutslippene i tråd med vårt historiske ansvar og økonomiske kapasitet. Det innebærer at vi må øke målet om utslippskutt på hjemmebane betraktelig - og ikke minst legge frem konkrete planer for hvordan man skal oppnå målet.

I tillegg til å kutte hjemme, må Norge bidra med mer penger til utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land. Det er rike land som har skapt klimaendringene, mens fattige rammes hardest. Derfor er en del av vårt ansvar å bidra med penger slik at utviklingen deres kan være klimavennlig og fremtidsrettet, og at de kan tilpasse seg endringene som allerede truer livsgrunnlaget. Rike land har lovet å bidra med 100 milliarder dollar per år innen 2020, men det er liten vilje til å følge opp lovnaden. For å få fremgang i klimaforhandlingene, må rike land vise at de mener alvor med løftene de har gitt. Norge må derfor øke sitt bidrag til Det grønne klimafondet og jobbe for at det lages en plan for å skaffe pengene som er lovet.

Ikke et eneste norsk statsbudsjett har vært i nærheten av å ta de enorme endringene som må komme i løpet av vår levetid på alvor. Av moralske, men like mye økonomiske og sosiale grunner forventer vi et taktskifte i Norges klimapolitikk, og vi kan ikke stole på at det kommer av seg selv. Det norske folk må kreve at staten tar ansvar. Vi, norsk ungdom, går i bresjen for dette. Hvis ikke oljelandet Norge tar sin rettmessige del av ansvaret, hvem mener statsministeren da skal ta regninga for Norges utslipp?

 

Innlegget er skrevet av: Ingrid Verne, LNUs klimadelegat, Stian ­Seland, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre, Tord Hustveit, leder i Unge Venstre, Emil André Erstad, leder i KrFU, Erling Laugsand, leder i Senterpartiet, Mani Hussaini, leder i AUF, Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk ungdom, Lage Nøst, talsperson i Grønn Ungdom, Ingrid Ophaug Dahl, talsperson i Grønn Ungdom, Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom, Hanne Sofie Lindahl, leder i Changemaker, Mari Gjengedal, leder i Spire, Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom