Spire

Positiv urbanisering

Denne kronikken er skrevet av Elisabeth Cornelia Berglihn i Spires byutvalg, og stod først på trykk i Ny Tid 15. desember 2016.

I dag bor over halvparten av verdens befolkning i urbane områder. Med befolkningsveksten er dette anslått å øke til over to tredjedeler i 2050. Til tross for at byer bare dekker to prosent av Jordens landoverflate, står byene for rundt 70 prosent av verdens CO2-utslipp. Byer er dermed store drivere av klimaendringer. Ressursbruken i byene legger et sterkt press på verdens økosystemer. Den fører til store ødeleggelser av skog og andre naturlandskaper for å møte etterspørselen etter tømmer og mat; marine økosystemer forurenses og overfiskes; og fjell graves ut i jakten på metaller og mineraler. Samlet betyr dette store reduksjoner i biologisk mangfold. En økt befolkning og utvidelse av urbane områder tilsier dermed at det er et stort behov for å begrense påvirkningen byene har og vil ha på økosystemer, biomangfold og klima. Dette er noe av det som har vært fokus for FNs konferanse om bærekraftig urban utvikling.

Gå imot fremmedgjøringen. FNs tredje Habitat-konferanse om bosetting og bærekraftig utvikling av urbane områder, som arrangeres hvert 20. år, gikk av stabelen i oktober i år. Her samlet verdens politikere, byråkrater, byplanleggere, private aktører og sivile samfunn seg for å diskutere og bli enige om en felles vei for utviklingen av fremtidens byer. Årets konferanse i Quito i Ecuador resulterte i en ny global handlingsplan for urban utvikling, den såkalte New Urban Agenda. Handlingsplanen skal lede verden på vei mot en mer bærekraftig urban utvikling inn i de neste 20 årene frem til Habitat IV.

Vi får stadig høre at vi mennesker distanserer oss mer og mer fra naturen, og som en konsekvens av dette er mindre og mindre bevisste på hvordan naturen fungerer og vår avhengighet av den: Vi bor i en byboble og ser bare en liten del av det store bildet – maten kommer fra butikken, rent vann fra springen og strømmen fra strømledningen. I en by distansert fra naturen og dens økosystemer blir forståelsen av hva som skjer med ressursene før de kommer til oss, og hva som så skjer med dem etter vi har brukt dem, ofte ganske fjern.

Å være bevisst på naturen og klimaet er imidlertid helt avgjørende. Byer er ikke i seg selv et fungerende økosystem, de er avhengige av en konstant tilstrømning av ressurser utenfra – med alt fra vann til materialer og energi. Derfor er det så enormt viktig at byutvikling nå og i fremtiden er preget av en bærekraftig bruk av naturen. Ødelegger vi naturen, ødelegger vi også hele livsgrunnlaget for byers og menneskers overlevelse.

Grønne lunger. New Urban Agenda fremmer behovet for at byer må bli grønnere – ikke bare i metaforisk forstand med skifte til grønn energi og ressursbruk, men også bokstavelig. I mange byer og urbane områder er det stor mangel på grønne arealer. Manglende kontakt med natur fører til at mennesker vurderer den lavere. Byene må gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen, og da må byens innbyggere få en større forståelse av naturens funksjoner og vitalitet. Grønne områder spiller en viktig rolle i å knytte byboere, som ellers har lite eller ingen kontakt med naturområder, til naturen. Dette vil skape et større insentiv til å ville ta vare på den. Videre har grønne områder en rekke andre positive ringvirkninger: De skaper en arena for rekreasjon som fremmer mental helse og reduserer stress. Trær absorberer forurensing og fører til renere byluft. Hager og parker skaper møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet, og flere trær gir skygge og temperaturreduksjon i tettbefolkede strøk.

Lokalprodusert mat. Urbant landbruk er et annet viktig virkemiddel å ta i bruk i byer. Med prognosene for den globale befolkningsveksten vil man fremover, gitt dagens landbruksmetoder, trenge store mengder nytt land til matproduksjon for å mette alle. Ikke bare kan urban matproduksjon øke matsikkerheten og redusere press på matjord utenfor byene – det vil på samme måte som grønne områder fange CO2, tungmetaller og støv fra den urbane luften. Arbeid med matjorden vil dessuten knytte folk tettere til naturen. Ikke minst gir urbant landbruk et stort læringspotensial for byfolk om hvordan matproduksjon og prosessene som bringer frem maten vi er så avhengige av, fungerer. Dyrking av mat i barnehager vil lære barna hvor maten kommer fra, og urban matproduksjon gir tilgang på lokalprodusert mat som kan redusere behovet for transport av mat inn til byene.

Vi trenger bærekraftige konsum- og produksjonsmønstre. Når all mat og alle varer kjøpes i butikk, mister vi kontakten med ressursene vi bruker. Vi distanseres fra prosessene produktene går gjennom før de kommer til butikken og blir med oss hjem. Man noterer seg kanskje merkelappen Made in China, men de faktiske implikasjonene er det vanskeligere å gripe fatt i. Hva varen har gått gjennom og hvilke ringvirkninger varen har hatt – gjennom hele veien fra utvinning av materialet til prosessering i fabrikken og videre til transportering til butikken – er ofte komplekst og lite håndgripelig. Derfor trengs det økt bevissthet, kunnskap, rammeverk og regelverk for å utvikle forbruk og produksjon i mer bærekraftige retninger.

Store muligheter. I byene finnes også løsningene. Som en reaksjon på bildet av byene som store stygge ulver som driver naturødeleggelser, klimaendringer og overforbruk, har Habitat-konferansen fremhevet et bilde av byen som senter for innovasjon og kunnskap. Byer har et enormt potensial for å utvikle nye løsninger som kan drive frem bærekraftig utvikling. Urbanisering i seg selv er ikke problemet. Økt forbruk av ressurser drives av økt velstand i et samfunn – ikke av urbanisering som sådan. Det at folk bor tett i urbane områder har tvert imot mange fordeler. For eksempel har man i mange land lavere utslipp per innbygger i byene enn hva som gjelder det nasjonale gjennomsnittet. Når folk bor tettere, betyr det også at mulighetene for bærekraftig transport er større: Folk kan gå, sykle og reise kollektivt. Økt urbanisering bør dermed ikke utelukkende ses på som en trussel. Det bør snarere ses på som en mulighet til å utvikle og samkjøre bærekraftige løsninger i urbane områder for store mengder mennesker på en gang.