Spire

Stortinget må styre

Denne kommentaren er skrevet av Anna Karlsson, Hege Skarrud og Silje Strøm, og stod først på trykk i Klassekampen 8. mai 2018. 

26. april kom jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene, og før helgen kom statens tilbud. Men hva skjer med de jordbrukspolitiske virkemidlene når de blir fremforhandlet mellom jordbrukets to faglag og staten bak lukkede dører?

Vi trenger en tydelig retning og en sterk visjon om hvordan norsk jordbrukspolitikk må endres. Bort fra et ensidig volumfokus, og over til et framtidsrettet, bærekraftig kvalitetsjordbruk der bruken av egne ressurser står i sentrum. For å få dette til må vi ha fokus på bruken av jord. Vi trenger en politikk som gjør det mer lønnsomt å dyrke planter i Norge, og mindre lønnsomt å produsere volum på importert kraftfôr.

I dag er jordbruket preget av gjeldsvekst, overproduksjon, nedleggelse av bruk og lav selvforsyningsgrad; korrigert for fôrimport ligger selvforsyningsgraden på omtrent 40 prosent.

I årets forhandlinger har vi sett at jordbruket selv ikke ser forskjell på hvilke tilskudd som bidrar til den uønskede situasjonen, og hvilke tilskudd som sørger for økt bruk av norsk jord. Statens tilbud avviser både et nasjonalt setertilskudd og et driftvansketilskudd.

Vi har ingen jord å miste. I et land hvor ressursene ligger spredt utover bakker og fjell, må vi hindre at de som driver under bedre forhold utkonkurrerer de som driver i mer utfordrende områder.

Verken jordbrukets krav eller statens tilbud er egnet for å ta oss dit vi – og Stortinget – vil. I tillegg ønsker ikke politikerne å blande seg inn i innrettingen av en eventuell avtale mellom jordbruket og staten, med hensyn til avtaleinstituttet. Selve forhandlingsinstituttet i jordbruket er nyttig, sånn at næringen får anledning til å gi innspill til hvordan jordbrukspolitikken kan utformes.

Men jordbrukspolitikken er ikke til for bøndene. Påstandene om at «avtaleinstituttet undergraves» hvis jordbrukspolitikkens mål og virkemidler diskuteres åpent av Stortinget, vitner mest om manglende kunnskap og ansvarsfraskrivelse blant de folkevalgte.