Spire

Svar til Fylling-Jensen

Øyvind Fylling-Jensen i Nofima skriver i Nordlys 3. mars at oppdrett er viktig for matsikkerheten.

Spire er enige i at tverrfaglighet mellom blå og grønn forskning er viktig, men mener Fylling-Jensen i sitt innlegg utelater en viktig del av bildet. Vi kan ikke snakke om den norske oppdrettsnæringa og bærekraft uten å nevne at vi i dag legger beslag på store landområder i Brasil for å fôre fisken, områder som i stedet kunne blitt brukt til dyrke menneskemat.

Et område i Brasil på størrelse med Vestfold går med til å produsere soyabønner som brukes til fôr i oppdretts- og husdyrnæringa. Siden 2004 har norsk soyaimport nesten doblet seg, og årsaken er en drastisk økning av soya i fiskefôret. Mesteparten av soyaen Norge importerte i 2013 gikk til fiskefôr, blant annet til lakseoppdrett. Per i dag går det med nesten 250 gram soya for å produsere en kilo laks. Nå har bruken av soya i fiskefôret passert husdyrenes soyakonsum: I 2013 brukte husdyrnæringa 200.000 tonn soya, mens oppdrettsnæringa brukte 360.000 tonn. Bruken av fiskeolje og fiskemel i fiskefôret har i stor grad blitt erstattet av soya fra Brasil, og oppdrettslaksen er i ferd med å bli vegetarianer.

Det nye kostholdet har konsekvenser for næringssammensetningen i fisken samtidig som det har negative konsekvenser for både klimaet og marginaliserte grupper. For soyaindustrien i Brasil utøver press på både regnskog og brasiliansk lokalbefolkning. Den norske avhengigheten av importert soya for å holde hjulene i matvareproduksjonen i gang svekker i tillegg vår selvforsyningsgrad g beredskapen i tilfelle matkrise.

Fisk lever fra naturens side både av plantekost og animalsk fett, og oppdrettsnæringa har tidligere fôret oppdrettsfisken på småfisk og fiskemel som ikke er egnet som menneskemat. Nå har man altså gått over til å fôre opp fisken på planteråstoffer som gjør krav på store matproduksjonsarealer. Overgangen til mer vegetarisk fôr skyldes den tidligere kritikken mot næringa der det ble påpekt at det gikk med fire kilo fisk til fôr for å produsere én kilo oppdrettslaks. Dette ble, med rette, ansett som en lite bærekraftig bruk av havets ressurser. Likevel har ett onde erstattet et annet: I stedet for å gjøre krav på havressurser beslaglegger matvanene våre nå store landressurser, og fisken konkurrerer med mennesker om det samme matfatet. Vel så viktig som kortreist mat til mennesker er kortreist fôr til oppdrettsfisken. Heldigvis finnes det muligheter som kan erstatte soyaen som innsatsfaktor i oppdrettsnæringa. Ved å øke bruken av norske ressurser kan vi snu denne trenden, for ved hjelp av ny teknologi kan vi lage fiskefôr av norske trær og makroalger. Vi ønsker ikke en fiskerinæring bygget på soyaimport - ikke la fisken konkurrere med mennesket om matfatet.

 

Mari Gjengedal                                   Siri Haugan Holden                            

Leder, Spire                                        Kampanjeleder, Spire