Spire

Uforsvarlig olje i Barentshavet

Om vi skal vi nå togradersmålet må all olje nord for polarsirkelen bli liggende. Norge må derfor skrinlegge planene om oljeboring i Barentshavet, skriver Klimautvalgets Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen

I dag grilles Norge på de internasjonale klimaforhandlingene i Bonn om 23.konsesjonsrunde. En forskningsrapport la tidligere i år frem at skal vi nå togradersmålet må all olje nord for polarsirkelen bli liggende. Norge må derfor ta ansvar og skrinlegge planene om oljeboring i Barentshavet.

Definisjonen av isens utbredelse i Barentshavet har vært et opphetet debattema i vår, og dette med god grunn. Regjeringens hendige omdefinering av iskanten plasserer nemlig alle blokkene Oljedirektoratet hadde søkt om få prøvebore i utenfor iskantens grenser. Denne avgjørelsen har gjort det farlig å være en del av dyreriket i Barentshavet.

Barentshavet er bare en liten del av hele Arktis. Imidlertid oppholder 75 prosent av alt liv i Arktis seg i disse områdene i sårbare faser i sin livssyklus fordi iskanten er et ideelt sted å finne mat. Denne sonen er derfor også ekstra sårbar for alt livet i og over havet.

Skadelig seismikk

Selv under trygge omstendigheter, uten utslipp, vil oljeleting i Barentshavet utgjøre en risiko fordi seismikken påvirker torskeyngel. Konsekvensene av seismikk hos større pattedyr kan være fatale. Tester der krill har blitt utsatt for seismiske lydbølgene har vist at yngel dør eller får store skader, og ung krill mister sansefunksjoner og begynner svømme på siden eller opp-ned. Når oljeletingen får så store konsekvenser for det laveste stadiet i næringskjeden, utgjør det en fare for hele økosystemet.

Uferdig havbunnsanalyse

Havbunnen i Barentshavet blir fortsatt kartlagt og vi vil ikke vite bredden av biomangfoldet der før i 2020, når Mareano-undersøkelsen er ferdig. De havbunnsprøvene vi baserer oss på i dag er beregninger gjort under 2. verdenskrig av sovjetiske ubåtrekognisører. Etter den tid har mange nye arter blitt introdusert, både tidligere uoppdagede og fremmede arter fra andre farvann. Vi vet ikke egentlig nok om hva det er som bor av liv nederst på havbunnen i denne sonen. Det vi vet er at det er helt spesielle og verneverdige forhold i Barentshavet og at disse områdene aldri burde bli utsatt for oljevirksomhet.

Oljesølberedskap

Dersom det skulle skje oljeutslipp er regionen ekstra sårbar. God oljesølberedskap her er rett og slett umulig med dagens teknologi og den ville naturen i Barentshavet. Oljesølberedskap brukt for oljeopprydding i ikke-isfylte farvann fungerer ikke i Barentshavet. Dette har gjøre med hvordan oljesøl blir oppdaget. Under forhold uten is vil satellitter i verdensrommet kontinuerlig ta bilder av havoverflaten som oppdateres og sjekkes. På denne måten kan man tidlig fange opp oljesøl.

I Barentshavet er forholdene annerledes. Når det er over 40 prosent istetthet er isen for hvit til at man kan se et oljeutslipp med satellittmonitorering og oljesøl blir umulig oppdage. I isfylte farvann vil dette føre til at oljen kan drive under isen i flere måneder før den plutselig dukker opp langs kysten. På sin vei kan den ha gjort uopprettelig skade.

Andre tradisjonelle metoder for oljefangst som in situ burning, å sette fyr på oljen i avgrensede områder, vil heller ikke fungere i isfylt farvann. En annen metode som har vært forsøkt brukt på åpent vann er senke oljen med enorme mengder kokende vann. Det er katastrofalt fordi dyrene og plantene i Arktis nettopp er avhengige av de temperaturene de har tilpasset seg. 

Vanskelige arbeidsforhold

Skulle en ulykke inntreffe er forholdene for opprydning svært krevende. Denne regionen ligger langt til havs, med ekstreme værforhold og seks måneders mørketid, og det er ikke uvanlig at bølgehøyden kommer opp i 20-25 sekundmeter. Dette gjør oppryddingsarbeid direkte farlig for utøverne. Både mennesker og dyrs liv blir dermed satt i fare for en industri verdenssamfunnet nå jobber for å utfase.

Dersom Stortinget velger å flytte iskanten og åpne for oljeboring i Barentshavet vil det kunne få alvorlige konsekvenser. Ikke bare vil oljeletingen true økosystemet, men oljeutslipp vil være vanskelige å oppdage og enda vanskeligere å begrense. Det er dessuten direkte uforsvarlig å bore i områder som sist ble kartlagt under krigen. Oljeboring i Arktis er ikke en del av veien til en bærekraftig fremtid.