Spire

Verdens beste nyheter

Gi oss flere av verdens beste nyheter!

I år er det innspurten for FNs tusenårsmål. Flere av målene er allerede nådd. Dessverre ser det ut til at mange nordmenn ikke har fått med seg den positive utviklingen. En undersøkelse gjennomført av Gapminder i 2013, kalt «The ignorance test», viste at nordmenns kunnskap om utviklingsnivået i verden, for eksempel om vaksiner og utdanningsnivå, er svært lav. Da organisasjonen Effektiv Altruisme ved NTNU nylig gjennomførte testen på studenter, fikk de samme resultat: Respondentene svarte mer feil enn om de bare hadde gjettet. Ifølge den svenske forskeren Hans Rosling, som står bak testen, er nordmenns verdensbilde utdatert og gjenspeiler bedre hvordan virkeligheten så ut for 30–40 år siden. Dette kan tyde på at vi har et gjennomgående mer negativt verdensbilde enn det virkeligheten faktisk gir grunnlag for – eller i beste fall at vi er kunnskapsløse.

Nok av positive nyheter å ta av
Faktum er at det har skjedd en rekke positive endringer, og at det går framover på flere viktige områder. Siden 1990 har andelen som lever i ekstrem fattigdom, blitt halvert. Den økonomiske veksten i Kina og India er hovedårsaken til det. Ni av ti barn i verden går på skole. Afrika er økonomisk sett det raskest voksende kontinentet, og stadig flere bedrifter ser Afrika som et nytt marked for investeringer. Av mer lokale fremskritt ser vi at mødredødeligheten i Afghanistan har falt med over 60 prosent siden 2000, og at antallet hivsmittede i Kambodsja har falt dramatisk de siste årene. Rwanda er det landet i verden med størst andel kvinner i parlamentet.

Skaper apati og fremmedgjøring
Trolig skyldes den manglende kunnskapen om internasjonal utvikling den ensidig negative mediedekningen av utviklingsland. Voldelige konflikter, katastrofer og hungersnød gir sterke bilder som selger bedre enn nyheten om at det aldri før har vært færre mennesker som mister livet i krigsrelaterte handlinger. Bistandsorganisasjonenes tendens til å fokusere på det som ikke fungerer i innsamlingskampanjer, kan også være en forklaring. Konsekvensen er at nordmenn sitter igjen med et ensidig negativt inntrykk av hvordan det står til i utviklingsland.

Nordmenns verdensbilde er utdatert og gjenspeiler bedre hvordan virkeligheten så ut for 30–40 år siden.


Vi mener det er viktig at mediene og organisasjonene bruker sine begrensede ressurser på å rette søkelyset mot det som er problematisk eller utfordrende. Samtidig er de gode nyhetene og utviklingstrekkene er også en del av sannheten. Derfor er det viktig at mediene og bistandsorganisasjonene er mer bevisste på hvordan de er med på å fremstille verden, og at de derfor også aktivt forsøker å formidle gode nyheter om det som fungerer.

Folk vil ha de positive nyhetene.
Ved å kun vise bilder av passive, syke, krigende eller fattige ofre, skaper man apati og fremmedgjøring mellom folk. Dette bekreftes av en spørreundersøkelse gjennomført for den britiske utviklingsorganisasjonen Oxfam, som viser at tre av fire har blitt apatiske og ufølsomme i møtet med de typiske innsamlingsbildene av sult og nød. Lenger sør viser en spørreundersøkelse gjennomført av Linda Raftree og Hive Co-Lab at 76 prosent av befolkningen i Uganda er misfornøyd med hvordan Afrika fremstilles i internasjonale medier. Vi mener denne fremstillingen er dypt problematisk. Mye tyder også på at folk flest ønsker seg de gode nyhetene og de mer komplekse historiene. Dette bekreftes blant annet av forskningsrapporten «Understanding public attitudes to aid and development» fra britiske The Overseas Development Institute. Et nettbasert kurs som fokuserer på vellykkede utviklingsprosjekter, «What Works: Promising Practices in International Development», fikk over 7000 påmeldte. Den store interessen for informasjon om tiltak og politikk som fungerer, viser at gode nyheter er noe stadig flere er opptatt av og ønsker mer kunnskap om.

Den manglende kunnskapen om tingenes tilstand utenfor Norges grenser er årsaken til at organisasjonene SAIH, Spire og Changemaker har gått sammen om å lansere Verdens Beste Nyheter i Norge. Kampanjen har sitt utspring i Danmark, og onsdag 22. april vil over 100 frivillige dele ut avisen Verdens Beste Nyheter i over tolv byer i Norge. Målet med informasjonskampanjen er å nyansere det negative mediebildet og øke nordmenns kunnskap om internasjonal utvikling. Vi vil vise at engasjement og politiske prioriteringer fører til endring, og belyse at til tross for konflikt, kriser og utfordringer, går det også fremover.

Et demokratisk problem
I lys av den lave kunnskapen om internasjonal utvikling er det besynderlig at regjeringen har raslet med sablene om å redusere informasjonsstøtten, som nettopp er ment å bidra til folkeopplysning. Enkelte kan kanskje driste seg til å tenke at det ikke er så farlig at vi tror det står verre til i verden enn det det faktisk gjør. Vi stiller oss bak Hans Roslings kommentar til Bistandsaktuelt i 2013 om at dette i realiteten er et demokratisk problem. Den manglende kunnskapen om internasjonale forhold er alarmerende fordi det påvirker meningsutvekslingen i Norge, og fordi viktige politiske beslutninger tas på grunnlag av nordmenns oppfatning av internasjonale forhold. Dersom politiske beslutninger tas på grunnlag av feilaktig informasjon, øker også sannsynligheten for at de politiske løsningene som foreslås ikke vil fungere. Verdens Beste Nyheter finnes fordi vi mener det er behov for å nyansere dette bildet og bidra til en økt forståelse av internasjonale forhold blant nordmenn flest.