9. november 2023 var Spire på muntlig høring om gode bysamfunn med små forskjeller i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Her kan du lese hele innspillet:

Spires innspill til Meld. St. 28 (2022-2023)

Spire takker for muligheten til å komme med innspill. 

Spire er svært glad for at regjeringa løfter fram behovet for en ny politikk for å sikre gode bysamfunn i denne meldingen. Stortingsmeldingen peker på en rekke viktige utfordringer. Samtidig etterlyser vi i Spire tiltak for å håndtere utfordringene, samt handling på leiemarkedet. 

Gode boliger til en akseptabel pris
Prisstigning i eie- og leiemarkedet i mange norske byer gjør det stadig vanskeligere å finne rimelige boliger. Den nyeste justeringen av sykepleierindeksen viser at en enslig sykepleier i full jobb uten rike foreldre eller andre til å bidra økonomisk, kun har råd til å kjøpe 1,2 prosent av boligene til salgs i hovedstaden. Meld. St. 28 (2022-2023) viser også til at prisen på leie har økt kraftig de siste årene. 

Dette rammer spesielt ressurssvake grupper. Økende bokostander tvinger lavinntektsgrupper, og stadig større deler av middelklassen inn i trange og utilfredsstillende boliger. De siste tiårene har kvaliteten på de minste og «rimeligste» boligene blitt stadig verre. 

Dette alvoret beskriver stortingsmeldingen godt. Trangboddhet beskrives som en krevende bosituasjon, særlig for barn. Lavinntektsfamilier trekkes frem som overrepresentert i ustabile og dårlige boforhold. I tillegg blir det også løftet frem at mennesker ender opp i uregulerte og små boenheter med helsefarlige forhold som mugg og råte. Vi krever at Stortinget følger opp situasjonen med handling. 

Spires forslag til anmodningsvedtak: 

• ​Stortinget ber om forbud mot bygging av ettromsleiligheter. 

Ny husleielov
Omtrent én million nordmenn leier i dag bolig. Utfordringene i leiemarkedet har blitt svært synlige de siste årene. Leietakere må ikke bare betale en svært høy leie, men har også liten myndighet over sitt hjem. Leiemarkedet er preget av korte leiekontrakter, invadering av privatliv, dårlige standarder og lite fleksibilitet. Marginaliserte grupper blir også utnyttet på boligmarkedet. 

Det er tydelig at vi trenger et strengere lovverk rundt leieboliger og utleiers rettigheter. Spire er derfor glade for at regjeringen har satt ned et husleielovutvalg som skal gå gjennom husleieloven og foreslå endringer som skal styrke leietakerne sine rettigheter. Dette er et svært viktig tiltak som vi i Spire ser frem til å komme med videre innspill på. Samtidig etterlyser vi flere tiltak i dag. 

Tredje boligsektor
Utover husleielovutvalget er det påfallende lite fokus på å forbedre leiemarkedet i Meld. St. 28 (2022-2023). Vi reagerer også ordlyd i stortingsmeldingen rundt hvorfor folk leier. Å leie en dårlig leilighet kan ikke bli ansett som noe man må “finne seg i” i en kortere periode av livet. Å leie må være et like godt alternativ som å eie en bolig. Vi etterlyser konkrete tiltak som skal sikre dette. 

Vi i Spire, sammen med resten av 15 andre organisasjoner i Boligoppropet, mener løsninger finnes innenfor en tredje boligsektor. En tredje boligsektor innebærer ikke-kommersielle og ideelle alternativer til det kommersielle markedet og kommunale boligtilbudet. Dette kan bidra til å sørge for rimelige boliger for alle, også de som ikke er vanskeligstilte.

Spires forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et lovverk som sikrer ikke-kommersielle boligorganisasjoner
• Stortinget ber regjeringen etablere støtte- og låneordninger i Husbanken rettet mot ikke-kommersielle boliger

Natur og møteplasser i byen
Natur i byen er et nyttig virkemiddel for psykisk og fysisk helse for byens innbyggere. Bynatur fungerer også som et godt klimatiltak, som kan bidra til å håndtere overvann, gi skygge i varmen, fremme biologisk mangfold og bidra til økt karbonlagring. Det finnes flere gode metoder for å inn mer natur i bymiljøet, for eksempel ved bruk av grønne tak og beplantning langs veier.

Stortingsmeldingen legger også vekt på viktigheten av urban natur. Samtidig savner vi også her konkrete tiltak for hvordan regjeringen vil følge opp tematikken. Norge har også forpliktet seg til dette gjennom den nye Naturavtalen, der delmål 12 stiller krav til grønne byer. Stortinget må følge opp med krav om oppfølging her. 

Urbane møteplasser
Gode offentlige møteplasser er viktig i byer. Vi må skape et inviterende og inkluderende samfunn for mennesker i aldre, etnisiteter og sosioøkonomiske situasjoner. Ved å skape gode rom for samspill, kan flere møte hverandre. Man blir kjent med de som bor i, eller oppholder seg i samme nabolag. Man skaper et samfunn med høyere sosial toleranse ved å gjøre det til en selvfølge og en norm å møte de som er ulike en selv. Møteplasser kan være parker, strender og lekeplasser, men kan også være mer unike. Eksempler på dette er innendørs offentlige områder som biblioteker, eller offentlige parsellhager som legger til rette for urbant landbruk som sosial møteplass.

Reell medvirkning
Lokale stemmer er avgjørende i planlegging, og medvirkning burde bli et mye strengere krav enn hva det er i dag. Medvirkningsprosessen må endres hvis man vil inkludere og engasjere alle grupper. I Norge er medvirkning i arealplanlegging hjemlet i plan- og bygningsloven. Lovteksten er lite spesifikk og tolkes ulikt. Dette medfører at forslagsstillere og utviklere ofte kan dokumentere at de har oppfylt kravet for medvirkning uten at alle grupper har blitt inkludert. Det må være et krav om kvaliteten på medvirkning, ikke kun om det blir gjennomført eller ikke. Vi må ha et mangfold av stemmer inn i prosessen, og finne nye og kreative måter å drive medvirkning for å få med oss alle. 

Spires forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift om medvirkning i arealplanlegging.

Demokratiske byrom
Stortingsmeldingen trekker frem viktigheten av demokrati, men vi i Spire savner fokus på byens rom som en helt sentral demokratiske arena. 

Norske byrom eies i dag av offentlige og private aktører. Byens innbyggere ferdes daglig i offentlige byrom som gater, torg og parker, hvor hverdagslivets handlinger, rutiner og sosiale relasjoner utspiller seg. I tillegg foregår aktivt medborgerskap som meningsutvekslinger, demonstrasjoner, aksjoner og taler på offentlige steder i byen.

Det er imidlertid ikke presisert i det norske lovverket hva som ligger i begrepet offentlig tilgjengelig. I praksis betyr dette at flere byrom på papiret er offentlige, men i virkeligheten nektes noen grupper og mennesker adgang og mulighet til meningsytring. Et eksempel er at eiere og/eller driftere av offentlige byrom kan nekte politiske partier å drive valgkamp på stedet, bortvise mennesker, eller forby enkelte typer demonstrasjoner. En mer skjult form for utestenging kan også foregå gjennom kommersialisering av stedet. 

Spires forslag til anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen presisere i regulering at ‘offentlig tilgjengelig’ byrom også skal innebære meningsytring.