Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2026.
Vi trenger et nytt, rettferdig økonomisk system som setter mennesker og miljø i sentrum. Dagens nyliberalistiske system fremmer rovdrift på knappe ressurser, utnytter folk og natur, reproduserer ulikhet og skaper store miljøødeleggelser.
I dag er det nyliberale markedssystemet det dominerende økonomiske systemet i verden. Her er økonomisk vekst måleenheten for om det går bra med samfunnet og dets utvikling. Men ingenting kan vokse for alltid, og vekst forårsaket av forbruk og ødeleggelse av naturressurser er ikke bærekraftig hverken for mennesker eller jorda. Overutnyttelse av miljø og menneskelige ressurser kan ikke betraktes som noe positivt. I dag går jaget etter økonomisk vekst på bekostning av våre felles naturressurser, demokratisk selvbestemmelse og menneskers velferd over hele verden. Det er på tide at vi tar et oppgjør med dagens økonomiske system, som i seg selv skaper makt- og pengekonsentrasjon hos de få og klimakrise for de mange.
Det er et behov for et økonomisk paradigmeskifte. Vi trenger et samfunnssystem som går bort fra de konvensjonelle formene for økonomisk teori, og å skape en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen også er bra for økonomien. Det finnes ikke bare én fasit på hvordan dette systemet skal se ut. Vi i Spire mener at det i utformingen av nye økonomiske modeller og måter å strukturere samfunnet på, må være omfordelende med hensyn til hvert enkelt lokalsamfunn, og dets kulturelle og geografiske kontekster. Noen tilnærminger og verktøy som kan bygge opp under mangfoldige og mer stabile samfunnssystemer, der mennesker og natur er likestilt i sentrum av økonomi og samfunn, er vekstfri utvikling og smultringøkonomi.
Vekstfri utvikling, eller degrowth på engelsk, er en eksplisitt agenda som innebærer planlagt og aktiv reduksjon av overforbruk og økonomisk produksjon, med mål om omfordeling og rettferdighet. Degrowth utfordrer direkte de strukturelle problemene i dagens økonomiske system, som miljøødeleggelser og sosial ulikhet. Smultringøkonomi, basert på Kate Raworths rammeverk, illustrerer hvordan økonomisk aktivitet må holdes innenfor planetens tålegrenser (økologisk bærekraft) samtidig som vi ivaretar menneskelige behov (sosial bærekraft). Dette gir et konkret verktøy for å utforme økonomiske strategier innenfor en bærekraftig ramme. I en økonomi innenfor smultringen må økonomisk vekst begrenses av planetens tåleevne for å sikre menneskelige behov også i fremtiden.
Norge må gå bort fra økonomisk vekst som et mål i seg selv, og implementere nye verdier og mål for progresjon ut ifra andre faktorer enn i dag, som for eksempel helse, samhold, sunne økosystemer og at alle har sine grunnleggende behov dekket.
Et slikt system må være både inkluderende og desentralisert. Det er viktig at de nye løsningene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Ved å gi rom for lokale og regionale løsninger vil man øke systemets motstandsdyktighet mot kriser og begrense miljøproblemer. Vi må arbeide for å finne løsninger som tillater utvikling av nye institusjoner, grønne arbeidsplasser og alternative måter å organisere by- og regionsutvikling, her må lokal produksjon og rettferdig handel prioriteres.
Man kan se til byer som København, Amsterdam og Barcelona, som allerede har tatt i bruk smultringen i deres arbeid for mer bærekraftige byer. De viser at smultringen kan være med på å skape bærekraftige og demokratiske byer, ved å gå bort fra vekst som et økonomisk mål i seg selv. En rekke norske kommuner har også tatt i bruk nye instrumenter for å måle fremgang og velstand i kommunene sine, som ikke handler om økonomisk vekst.
Som en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber solidarisk med land i det globale sør mener Spire at land i nord må kutte i sine utslipp, og forbruk, slik at land i det globale Sør kan bygge sine samfunn slik de ønsker. Vi i nord skal ikke presse på kolonialistiske enformige løsninger på hvordan økonomier i det globale sør skal se ut, men jobbe i solidaritet for at de skal kunne bygge sine samfunnssystemer på deres kulturelle og geografiske kontekster.
