​De valgene vi tar påvirker andre og gjøres innenfor rammene av systemet rundt oss. I dag er det nyklassiske markedssystemet det dominerende økonomiske systemet. Avhengigheten av økonomisk vekst favoriserer utnyttelsen av våre naturressurser, fremfor en tilnærming som fokuserer på bærekraftig forvaltning og bevarelse. Planetens og menneskers velferd blir nedprioritert til fordel for økonomisk vekst, fordi økonomisk vekst har blitt et mål i seg selv. Overutnyttelse av miljø og menneskelige ressurser kan ikke bli regnet som noe positivt i det nasjonale regnskapet. At økt forbruk fører til økning i økonomisk vekst uavhengig av hvor det kommer fra, forsterker et ikke-bærekraftig forbrukssamfunn. Et forbrukssamfunn som delvis subsidieres av dårlige lønninger og arbeidsforhold i andre land, spesielt i det globale sør. BNP som måleinstrument bygger opp under denne problematikken. Dagens økonomiske system er ikke et bærekraftig økonomisk system, hverken for mennesker eller kloden. 

​Smultringøkonomi 
Smultringøkonomi, eller Doughnut economics, baseres på Kate Raworth sin bok ved samme navn, og er et teoretisk rammeverk for omstrukturering av en økonomi som skaper sosiale og økologiske kriser. Rammeverket viser hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for alle mennesker, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Den ytterste sirkelen i smultringen er de økologiske tålegrensene til planeten. Dette symboliserer hvor mye menneskelig aktivitet kan utnytte jordens ressurser før vi når vippepunkter (utviklet av Röckstrom). Den innerste sirkelen i smultringen handler om sosial bærekraft, altså å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Vi må holde oss inne i smultringen, for å unngå å legge press på ytterpunktene. Slik sikres en bærekraftig og rettferdig verden. 

Et nytt mål for økonomien 
Som smultringøkonomien illustrerer trenger vi et nytt økonomisk system som setter mennesker og planetens behov foran økonomisk vekst. I dagens økonomiske system måles hvor vellykket et lands økonomi er gjennom vekst av brutto nasjonalprodukt (BNP). Vekst i BNP, som dermed måler produktiviteten i økonomien, tar ikke hensyn til om menneskelige og planetens behov er dekket. Da ender vi opp med å styre økonomien og politikken på en måte som premierer forbruk og utnyttelse av naturressurser, fremfor bærekraft og velferd. BNP er derfor heller ikke et hensiktsmessig verktøy for å måle hvorvidt en økonomi er vellykket. I en økonomi innenfor smultringen må den økonomiske veksten begrenses av planetens tåleevne for å sikre menneskelige behov, også i fremtiden. 

Smultringøkonomi i Norge 
Det er et behov for et økonomisk paradigmeskifte. Vi trenger en økonomi som går bort fra de konvensjonelle formene for økonomisk teori, og skape en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen også er bra for økonomien. Norge må gå bort fra økonomisk vekst som et mål i seg selv, og implementere smultringens verdier og måle progresjon ut ifra andre faktorer enn i dag, som for eksempel helse, samhold, og at alle har sine grunnleggende behov dekket. 

Et slikt system må være både inkluderende og desentralisert. Det er viktig at de nye løsningene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Ved å gi rom for lokale og regionale løsninger vil man øke systemets motstandsdyktighet mot kriser og begrense miljøproblemer. Vi må arbeide for å finne løsninger som tillater utvikling av nye institusjoner, grønne arbeidsplasser og alternative måter å organisere by- og regionsutvikling, her må lokal produksjon og rettferdig handel prioriteres. 

Man kan se til byer som København, Amsterdam og Barcelona, som allerede har tatt i bruk smultringen i deres arbeid for mer bærekraftige byer. De viser at smultringen kan være med på å skape bærekraftige og demokratiske byer, ved å gå bort fra vekst som et økonomisk mål i seg selv. En rekke norske kommuner har også tatt i bruk nye instrumenter for å måle fremgang og velstand i kommunene sine, som ikke handler om økonomisk vekst.