Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2026.
Etter kolonitiden har det globale nord i stor grad fremmet frihandel som et middel for sin økonomiske utvikling, og presset denne liberaliseringen på land i sør. Dette for å skape vekst innad i sine egne økonomier, men også for enklere å kunne ta del i verdiskapningen i det globale sør, som land i nord mistet tilgangen til ved avviklingen av kolonialismen. Dette betyr at land i det globale sør aldri fikk suverenitet over sine ressurser, og egen verdiskapning.
Norge må derfor gå inn for et mer rettferdig globalt handelssystem, som ikke setter frihandel først. Spire mener at alle land må få utvikle sin nasjonale politikk i tråd med egne politiske mål for samfunnsutviklingen, og iverksette de tiltakene som de mener er best egnet for å ivareta hensyn til både mennesker og miljø i sitt land.
Tollene på importvarer har økt for å beskytte egen industri i nord, samtidig som vi krever liberalisering i land i sør. Dette er en dobbeltstandard som forsterker ulikhet i det globale handelssystemet ettersom de mest sårbare landene blir pålagt regler som ikke nødvendigvis tjener deres interesser eller behov.
Spire er imot at land i nord nekter land i sør å ta i bruk de samme proteksjonistiske tiltakene som nord selv har brukt i sin utvikling. Eksempelvis har Norge fortsatt en sterk proteksjonistisk holdning til egen landbruksproduksjon, samtidig som det frontes frihandel for å selge norsk laks utenlands. Vi må støtte andre land i deres ønske om å utvikle egne industrier, og la andre land få muligheten til å beskytte egen matproduksjon og øke egen matsuverenitet.
De siste årene har det vært vanskelig å få demokratisk enighet, konsensus, i WTO. Derfor har det blitt startet flere initiativ utenfor felles forhandlinger for å lage regionale avtaler på handel. Dette er en svært udemokratisk utvikling av WTO’s praksiser og prosesser. Mange land jobber også iherdig med å få på plass flere bilaterale avtaler, innholdet i disse blir i større grad hemmeligholdt enn innholdet i konsensusbaserte WTO-avtaler, og det kan være større maktubalanser i spill under slike forhandlinger.
Det må settes spørsmål ved holdningene og metodene til de multilaterale handelsorganisasjonene som WTO totalt sett. Spire motsetter seg mangelen på demokrati i bilaterale og regionale avtaler, og i WTO generelt. Vi må sørge for en demokratisk handelspolitikk som ikke systematisk nedprioriterer interessene til det globale sør, klima og natur. I tillegg må det positive narrativet om frihandelspolitikk i slike organisasjoner bestrides for å forsikre at avkoloniserte land får reell suverenitet over sine ressurser og verdiskapning.
Spire er en organisasjon som tror på lands rett til å utvikle egen politikk – men vi er også en organisasjon som tror på globalt ansvar og solidaritet. Det er viktig for Spire at handel kun virker som et virkemiddel for rettferdig og bærekraftig utvikling, og ikke som et mål i seg selv.
