Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, er verdens største statlige pensjonsfond. Oljefondet eies av Norges stat, og forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM). Fondet investerer globalt i aksjer, obligasjoner og eiendommer, og skal brukes til å sikre fremtidig velferd for norske borgere. Mandatet gitt fra Stortinget lyder: “Målet med investeringene i statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig”. Siden opprettelsen i 1996 har oljefondet blitt et svært innflytelsesrikt fond på internasjonal basis. Men med stor makt og mye innflytelse følger også stort ansvar.

I 2004 ble det uavhengige etikkrådet etablert, etikkrådet har bare rådgivende makt i saker der man vurderer å utelukke selskaper på grunn av brudd på etiske prinsipper. Det er derimot Den Norske Bank som tar alle endelige avgjørelser, og slik sett har all beslutningsmakt. Vi ser gang på gang at Den Norske Bank velger å gå i mot etikkrådets anbefalinger i etikk-saker, uten at de er forpliktet til å si hvorfor de velger å ikke trekke seg ut. NBIM sitter altså på all makt, og i praksis har etikkrådet ingen. Til tross for dette kaller fondet seg selv for verdens mest ansvarlige pensjonsfond. 

Denne situasjonen ble forverret i november 2025, da etikkrådets funksjon ble satt på pause av Jens Stoltenberg. Årsaken til pausen var et ønske om å verne de store teknologiselskapene, med et mål om å endre retningslinjene slik at fondet kan fortsette å være et bredt investert indeksfond. Spire mener en svekkelse av retningslinjene er feil retning å gå når en styrkelse er det som trengs for at Norge skal opprettholde sine miljømessige og folkerettslige forpliktelser

Selv om etikkrådets rolle er viktig, trengs det også en generell endring av målet til forvaltningen av fondet. Sivilsamfunnet ønsker at menneskerettigheter og klimahensyn skal være førende for avgjørelser som tas. Dette kan gjøres ved enten å endre referanseindeksen til fondet slik at investeringene blir mer etiske, eller gjennom målrettede investeringer fra fondet i klima, miljø- og utvikling. 

Åpenhet rundt fondet er også et essensielt demokratisk prinsipp. Uten åpenhet har ikke sivilsamfunnet noen forutsetning for å kritisere og påvirke beslutninger om utelukking fra fondet, da man ikke vet noe om avgjørelsene som blir tatt, før de allerede er ferdig diskutert. Derfor ønsker Spire mer åpenhet, slik at de som eier fondet (Norges befolkning) kan være med på å bestemme hva deres egne sparepenger brukes på. Spire ønsker blant annet opprettelsen av et folkepanel som skal være førende for hvordan fondet investeres fremover for å øke medbestemmelse i fondsforvaltningen.