Yara er en av verdens største produsenter av kunstgjødsel og den største oppkjøperen av fossil gass i Europa. Den norske stat eier 36% og Oljefondet eier ca. 7%. Gjennom å bruke millioner på lobbyarbeid løfter de kunstgjødsel frem som en klimavennlig løsning på matusikkerhet. Kunstgjødsel er imidlertid problematisk på flere måter: Produksjonen og bruken gir svært høye utslipp og bidrar til å overskride flere av planetens tålegrenser, svekker matsuvereniteten til småbønder i det globale sør gjennom å gjøre både bonde og jorda avhengig av stadig tilførsel.

Gjennom bruken av Haber-Bosch-metoden brukes fossilt brensel til å lage kunstgjødsel. Den danner ammoniakk ved å trekke nitrogen ut av lufta og få det til å reagere med hydrogen, og for hvert tonn med ammoniakk som produseres slippes to tonn med klimagasser ut i atmosfæren. Istedenfor å ta reelt ansvar for disse utslippene,  grønnvasker Yara seg selv og kunstgjødselindustrien ved å fremme falske løsninger som skal dempe på utslippene; nemlig ved bruk av CCS og såkalt Grønn ammoniakk. Førstnevnte stimulerer fortsatt etterspørselen etter olje og gass, mens sistnevnte bruker fornybar energi som trengs andre steder, i tillegg til at produksjonen er minimal i forhold til Yaras produksjon av fossil kunstgjødsel. 

Yara hevder at de har kuttet 50% av utslippene sine, men dette gjelder kun utslipp ved produksjon. I realiteten står bruk av kunstgjødsel for 60% av utslippene til Yara, men disse teller de ikke med. For ikke å glemme fører bruken av kunstgjødsel til utslipp av N20, som har 273 ganger større oppvarmingspotensial enn CO2. Det er på tide at Yara tar ansvar for utslipp for alle typer utslipp de står for, langs hele verdikjeden. 

Yara er et eksempel på et selskap som har stor makt i matsystemet. Dette bruker de til å skape et narrativ om at vi trenger kunstgjødsel for å brødfø verden, men sannheten er at vi har gjort oss avhengige av kunstgjødsel. Det betyr heldigvis at vi også kan velge andre produksjonsmetoder. Det finnes alternativer som for eksempel jordbruk basert på agroøkologiske prinsipper som i stedet for å bidra til klimaendringer og tap av biodiversitet, fungerer i samsvar med naturen og styrker småbønders matsuverenitet.  Jordbrukets avhengighet har imidlertid også ført til at småbønder i verden har gjort seg avhengige av en dyr og ustabil innsatsfaktor, hvor eksempelvis både krigen i Ukraina og i Iran førte til at kunstgjødselprisene økte og bøndene satt igjen med valget om å spise eller gjødsle avlingene sine. Vi trenger med andre ord en rettferdig utfasing av kunstgjødsel for å styrke både matsikkerhet og matsuverenitet både nasjonalt og internasjonalt.