Tusen takk for muligheten til å komme med innspill. Vi mener at en helhetlig og ambisiøs tilnærming er nødvendig for å redusere matsvinn i Norge. Dette er avgjørende både for å redusere unødvendige klimagassutslipp, men også for å fremme et mer bærekraftig og rettferdig matsystem. Matsvinn er et symptom på et matsystem som ikke fungerer optimalt, der økende overproduksjon og salg av mat går på bekostning av våre ressurser. Derfor kommer vi med følgende innspill til lovforslaget. 

Loven må være forpliktende og forebygge matsvinn  

Det er et stort behov for en forpliktende matkastelov som tar tak i utfordringene bak matsvinnet. Til tross for et formål om å forebygge og hindre matsvinn, er det en stor overvekt av tiltak som fokuserer på håndtering av matsvinnet, heller enn å forebygge. Det eneste tiltaket som fremmes for forebygging, er aktsomhetsvurderinger jf. §3. Spire stiller seg bak vurderingene til Framtiden i Våre Hender (FIVH) knyttet til behov for mer resultatorientert lovverk som er mer forpliktende og mer effektivt kan bidra til å forebygge matsvinn. Det må kunne vises til konkrete tall på at matsvinn går ned, og være lett for dagligvarekonsernene å følge opp – samt lett å håndheve. 

Mer ansvar på dagligvarekjedene og tiltak mot salgstriks

Spire mener det er systemene i norske matsystem som må endres, og da må makta til dagligvarekonsernene brytes opp og ilegges mer ansvar for å forebygge matsvinn og bidra til holdningsendringer. Matkasteloven er derfor nødt til å forplikte dagligvarekjedene til å gjøre omfattende tiltak som ikke lemper ansvaret over på individene og bønder eller skaper matsvinn i andre deler av verdikjeden.  Vi kan ikke se at det er noen avgjørende hindre for at også dagligvarehandelen skal ha rett og plikt til å donere sin overskuddsmat, og kan heller ikke se at høringsnotatet inneholder noen saklig begrunnelse for en slik begrensning (FIVH). 

Ettersom dagligvarekonsernene har stor makt i det norske matsystemet, er det også disse som i størst grad må omfattes av loven. For å unngå matsvinn, må dagligvarekonsernet gjennomføre effektive tiltak som viser resultater og skaper holdningsendringer. Det  trengs  blant annet strengere regler for regulering av salgstriks, som 3 for 2, hylleplassering og pakkestørrelser, i markedsføringen slik at forbrukere ikke blir lurt til å kjøpe mer enn de planlegger å spise. Per i dag tjener butikkene på matsvinn, som fører til matsvinn hos forbrukere. Her må tiltak for reduksjon av matsvinn settes over lønnsomhet. 

Spire mener det er sentralt at Bonden ikke stilles til ansvar for et system som gjør det vanskelig eller økonomisk ugunstig å selge matvarer som ikke møter markedets standarder, enten det dreier seg om estetiske feil eller små mengder som ikke er lønnsomme å selge. Derfor mener vi at gårdsdrift ikke bør omfattes av loven før innhøsting- eller slaktingspunktet.

Skape nettverk for samarbeid med lokale initiativer – Foodsharing og Gleaning

Departementet skriver i høringsnotatet at mye av donasjonen nå skjer lokalt i samarbeid mellom samvirkelag, lokale butikker og ideelle organisasjoner. Dette må fortsette og bør styrkes ytterligere. Derfor foreslår vi å utvide nettverket for samarbeid med lokale initiativer, som Gleaning og Foodsharing. Gleaning, hvor frivillige samler inn overskuddsmat fra åkrer, kan være en verdifull løsning, og Foodsharing kan redistribuere overskuddsmat til lokalsamfunnet. Begge tiltakene bidrar til å redusere matsvinn, bygge sterke lokale fellesskap og fremme sosial bærekraft. Imidlertid må forebygging komme først. Det er avgjørende å utvikle systemer som forhindrer overproduksjon i utgangspunktet, og som sikrer at matproduksjonen forblir bærekraftig og økonomisk levedyktig for bøndene. 

Matsvinn i et helhetlig perspektiv

Det blir løftet frem donering av mat til matsentraler, noe som er et viktig og positivt tiltak, men det er avgjørende at dette ikke hindrer langsiktige løsninger som reduserer fattigdom og ulikhet.  Det er en økende andel mennesker som ikke har råd til sunn og bærekraftig mat. Donering kan hjelpe på kort sikt, men vi må samtidig ta tak i de underliggende årsakene til ulikhetene i samfunnet. Det er viktig å styrke både det forebyggende arbeidet og de strukturelle endringene som skal til for å redusere de økonomiske forskjellene, slik at færre mennesker er avhengige av donasjoner og matsentraler. En mer rettferdig og bærekraftig matpolitikk må sette fokus på både sosial inkludering og tilgang til sunn mat for alle.

Med vennlig hilsen 
Filippa Hirsch Steffenes, koordinator i Matutvalget til Spire 
Hanna Noemi Linder, medlem i Matutvalget til Spire