Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sine proposisjoner.

Gruvedrift på havbunnen 

Regjeringen foreslår igjen å bevilge 165 millioner til kartlegging og analyser av petroleums- og mineralressursene på havbunnen (post 73, kap. 1850). Kartleggingsfasen er første skritt mot en mineralutvinning som vil forårsake alvorlige konsekvenser for dyphavets økosystemer. Flere forskningsinstitusjoner og EU-parlamentariskere har bedt Norge stanse planene. Det er også kun 2 av 10 nordmenn som vil åpne for gruvedrift på havbunnen. Derfor er det svært skuffende å se at regjeringen igjen ønsker å åpne for dette. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å kutte bevilgningene til forskning og innovasjon knyttet til havbunnsmineraler under post 73, kap. 1850.  
• Stortinget ber regjeringen om et forbud mot gruvedrift på havbunnen.

Internasjonalt samarbeid over kvoter 

Regjeringen varsler gjennom grønn bok at de fremover  ønsker å åpne for kvotekjøp på 15 milliarder kroner, også utenfor EU. For 2026 er det satt av 300 millioner under post 22, kap. 1481 til kvotehandel. Spire mener dette er uholdbart når Stortinget i vår vedtok at klimatiltak skal planlegges for å gjennomføre hjemme. Dersom regjeringen ser at vi ikke gjennomfører tilstrekkelig med tiltak for å nå klimamålene, må ambisjonene i klimapolitikken økes – ikke kvotehandelen.  Spire mener kvoter både er en usikker og usolidarisk strategi, som også forsinker den nasjonale omstillingen. Det mest klimarettferdige Norge kan gjøre er å gjennomføre en helehtlig plan for omstilling nasjonalt, og øke klimafinanseringen i form av gavebaserte bidrag, ikke som kvoter.  

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen redusere post 22 i kapittel 1481 med 300 millioner kroner. Norsk klimapolitikk må basere seg på å kutte utslipp i Norge, ikke være avhengig av å kjøpe klimakvoter fra andre land.  

Vern og restaureringstiltak for natur 

Spire ønsker først å løfte frem Regjeringens gode arbeid for å redde Oslofjorden gjennom en total bevilgning på rundt  100 millioner kroner (85 mill fra KLD) og 42 millioner kroner til å bedre tilstanden for villrein (KLD). Dette er begge viktige tiltak som vi håper opprettholdes. 

Spire er derimot dypt bekymret for manglende tiltak for å følge opp regjeringens egen naturmelding for bærekraftig bruk og bevaring av natur, Meld. St. 35 (2023-2024). Spire er særlig kritisk til reduksjonene til naturrestaurering (under post 31, kap 1420), vern av naturområder (post 32, kap 1420) og til skogvernet (Post 73, kap. 1482). Naturen må først og fremst vernes og vi har ingen natur å miste. Herunder er vern av skogen uvurderlig, da det er hjem til største andel truede arter i Norge. Videre må restaurering av natur prioriteres ettersom det aller meste av norsk natur er påvirket av mennesker på en eller annen måte og truer artsmangfoldet. Både vern og restaurering er sentralt i oppfølgingen av naturavtalen.  I naturmeldingen ble det også lovet en verneplan for havet, som vi fortsatt savner både gjennomføring av og midler til. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringa om å reversere kuttene  til naturrestaurering under post 31, kap. 1420. 
• Stortinget ber regjeringa om å reversere kuttene  til vern av naturområder under post 32, kap. 1420. 
• Stortinget ber regjeringa om å reversere kuttene til skogvernet under post 73, kap. 1482.  
• Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til naturmangfold i havet og lage en plan for bærekraftig bevaring av havområdene innen utgangen av 2026. 

Karbonfangst- og lagring kan ikke være en hvilepute 

Regjeringen foreslår en videreføring av satsingen på karbonfangst- og lagring (CCS) med totalt 2 154 millioner kroner gjennom blant annet Langskip/Northern Lights (post 72), Teknologisenteret på Mongstad (post 71), Gassonova SF (post 70) fond for CO2 finansiering (post 50), under kapittel 1850. I tillegg til  midler gjennom forskningsrådet. 

Det er urovekkende at det ikke diskuteres mer rundt kostbarheten av CCS tross liten fremgang. Til tross for 14 arealutlysninger til CO2-lagring på sokkelen, er kun et prosjekt gjennomført. Det bør bevilges mer penger til fornybar energi og helhetlig omstillingsplan mot lavutslippsamfunnet, istedenfor å fortsette dyre subsidier av en industri som lover mye, men leverer lite. IEA har nedgradert sine CCS forventninger med 40% i scenarioet for netto nullutslipp, og den globale kapasiteten til CCS på 50 millioner tonn CO2 per år, tilsvarer kun 0,1 % av verdens utslipp. 

Spire foreslår følgende merknad: 

Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis nye letetillatelser gjennom TFO-ordningen eller utvinningstillatelser, og at det utarbeides en strategi for sluttfasen av olje- og gassproduksjon i Norge basert på en rettferdig omstilling, uten CCS som hvilepute. 

Stortinget ber Regjeringen redegjøre for den reelle klimaeffekten av CO2-håndteringsprosjektene opp mot kostnadene 

Stortinget ber Regjeringen redusere subsidiene til CO2 håndtering under kap. 1850.