Agroøkologi kan redusere behovet for kunstgjødsel. Vi må skalere opp støtten til gode alternativer som tar oss bort fra dagens industrialiserte, utslippstunge jordbruk, til et mer bærekraftig matsystem.
Agroøkologi er en langsiktig og helhetlig tilnærming til hvordan mat skal produseres og fordeles.
Agroøkologiske praksiser utnytter, vedlikeholder og forbedrer biologiske og økologiske prosesser i jordbruksproduksjonen. Dette reduserer behovet og bruk av innsatsfaktorer som fossilt brensel og agrokjemikaler og skaper mer mangfoldige, motstandsdyktige og produktive agroøkosystemer.
Agroøkologi fremmer også sosialt rettferdige matsystemer hvor lokalsamfunn og gårdbrukere har råderett over frø, jord og vannressurser
Agroøkokologiske driftssystemer verdsetter blant annet: diversifisering, blandingskultur, samplanting, biologisk skadedyrkontroll, forbedring av jordstruktur og helse, biologisk nitrogenfiksering, landskapsforvaltning og resirkulering av næringsstoffer, energi og avfall (HLPE, 2019).
Det finnes mange agroøkologiske praksiser som kan redusere behovet for kunstgjødsel ved å bidra til å skape mer komplekse og mangfoldige agroøkosystemer, god jordhelse og samspill mellom ulike arter:
Husdyrgjødsel: Tilførsel av husdyrgjødsel øker både organisk materiale i jorda og er kilde til næringsstoffer som for eksempel nitrogen og fosfor. Store mengder husdyrgjødsel kan skape utfordringer med lagring, transport og bruk, men småbrukere kan lettere integrere husdyrgjødsel i produksjonen sin.
Kompost: Kompost kan bidra effektivt til forbedring av jordfruktbarheten. I komposteringsprosessen bryter mikroorganismer ned organisk materiale til småpartikler og molekyler under kontrollerte forhold.
Avlingsrester: Deler av vekstene som ikke kan brukes til dyr eller menneskelig nytte, kan returneres til jorda. Avlingsrester etterlatt på overflaten gir både jorddekke og tilfører organisk materiale til jorda over tid ettersom avlingsrestene brytes ned.
Samdyrking: Dyrking av to eller flere kulturplanter i en blanding eller i striper gir mulighet for samspill mellom de ulike artenes næringsbehov, blomstringstider, rotsystemer og andre egenskaper.
Vekstskifte: Vekstskifter innebærer planting av forskjellige vekster i en bestemt rekkefølge, som over tid øker mangfold og avlinger, forbedrer fruktbarheten i jorda, og forebygger plantesykdommer. Det veksler mellom nærende vekster (eng- og belgvekster) og tærende vekster (potet, grønnsaker og korn).
Fangvekster: Fangvekster plantes for å dekke jorda i en åker etter høsting, og forbedrer organiske materialer i jorda, stimulerer biologisk aktivitet og mangfold av jordbiota, kan fange nitrogen og næring i jorda, forhindrer jorderosjon og tilbyr vertsplanter for fiender av skadedyr.
Planting i åkerkanter: Planting av busker, trær eller annen vegetasjon i kantsoner kan gi beskyttelse fra vind, gjerde ut (eller inn) dyr, tiltrekke andre dyr, insekter og fugler, og høstes for eksempelvis frukt eller ved. De kan også skape en buffersone mellom dyrket jord og naturlige økosystemer.
Minimal jordarbeiding: Jordarbeiding kan begrenses til å forberede bed når frøene skal sås. I systemer uten jordarbeiding, sås frøene direkte i restene av de forrige vekstene. Mindre eller ingen jordarbeiding fører til flere og mer aktive meitemark, forbedrer jordstrukturen og jordas evne til å holde på næring, og øker mangfold av jordbiota og organisk materiale i jord.
Skogslandbruk: Skogbruk kan kombineres med både dyrking av kulturplanter og husdyrhold. De dyptgående røttene til trær resirkulerer næring som ikke er tilgjengelig for andre planter, forsvarer jorda mot forringelse, og forbedrer vann og luft. Over jorda endrer trærne lysmiljøet ved å kaste skygge. Dette påvirker fuktighet og fordamping. Videre modifiserer trærne effekter av vind, grener og blader kan huse dyr, og fallende blader gir jorddekke og er kilde til organisk materiale.
Agroøkologi bruker og gjenvinner naturressurser istedenfor å bruke eksterne innsatsmidler som Yaras kunstgjødsel. Yaras produkter fokuserer på at bønder skal kunne produsere stadig mer mat på et stadig dårligere ressursgrunnlag. Mens kunstgjødsel opprettholder fokuset på profitt, intensivering og industrialisering av jordbruket, handler agroøkologi om å se sammenhengen i hele matsystemet for å finne helhetlige løsninger.
Skrevet av:
Skaler opp støtten til agroøkologisk landbruk! Vi må skalere opp støtten til gode alternativer som tar oss bort fra dagens industrialiserte, utslippstunge jordbruk, til et mer bærekraftig matsystem. Agroøkologi kan redusere behovet for kunstgjødsel. Spire krever:
Bennett, J. (2022). Vital Materie. Existenz futurum.
Clapp, J. (2020). Food. 3rd ed. John Wiley & Sons
Francis, C., Lieblein, G., Gliessman, S., Breland, T.A., Creamer, N., Harwood, R., Salomonsson, L., Helenius, J., Rickerl, D., Salvador, R., Wiedenhoeft, M., Simmons, S., Allen, P., Altieri, M., Flora, C., Poincelot, R. (2003). Agroecology: the ecology of food systems. J Sustain Agric 22(3): 99–118. https://doi.org/10.1300/J064v22n03_1
Friedmann, H. 1993. «After Midas’s feast: alternative food regimes for the future.» In P. Allen (ed.). Food For The Future. New York, NY: John Wiley & Sons.
Gliesmann, S.R., Méndez, V.E., Izzo, V.M., Engles, E.W., Gerlicz, A. (2023). Agroecology: Leading the Transformation to a Just and Sustainable Food System. 4th ed. CRC Press.
HLPE. (2019). Agroecological and other innovative approaches for sustainable agriculture and food systems that enhance food security and nutrition. A report by the High Level Panel of Experts on Food Security and Nutrition of the Committee on World Food Security, Rome.
Hendriks, S., de Groot Ruiz, A., Acosta, M.H., Baumers, H., Galgani, P., Mason-D’Croz, D., Godde, C. et al. (2021). The true cost and true price of food. A paper from the Scientific Group of the UN Food Systems Summit
Kloppenburg, J., Hendrickson, J. & Stevenson, G.W. Coming into the foodshed. Agric Hum Values 13, 33–42 (1996). https://doi.org/10.1007/BF01538225
OECD (2003). Glossary of statistical terms. Externalities. Available at https://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=3215.
Wezel, A., Herren, B.G., Kerr, R.B. et al. (2020). Agroecological principles and elements and their implications for transitioning to sustainable food systems. A review. Agron. Sustain. Dev. 40, 40. https://doi.org/10.1007/s13593-020-00646-z
