Hvordan skal man begynne å forklare maktbegrepet? Avhengig av hvem man spør kan man få høre at det å ha makt handler om ressurser, kunnskap, rettigheter, innflytelse, medlemskap i majoritetsgrupper, eller overbevisningsevne – for å nevne noe. Det er nettopp dette Spire har gjort. Vi har gått ut og spurt folk om deres forhold til makt, fordi vi mener det er noe vi som et samfunn bør snakke mer om. Og høyere.
Dagens politiske system legger opp til at en veldig liten gruppe mennesker sitter på veldig mye makt. I dagens kapitalistiske system ser vi at penger er makt, så denne lille gruppen er gjerne også de som sitter på mye penger. Men vi kan heller ikke se bort fra makta som ligger hos beslutningstagere, de som har definisjonsmakt til å sette agendaen i samfunnsdebatten og de som bestemmer premissene for debatt. Dagens skeive maktstrukturer eksisterer på grunn av det politiske og økonomiske systemet vi lever i, i tillegg til friheten storselskaper har til å prioritere sin egen økonomisk vekst og handlingsevne over andre hensyn som menneskerettigheter, klima og natur.
Retten til å eie et frø De store problemene ved handelssystemet kommer særlig tydelig fram innen verdens matsystem, spesielt bruken av såfrø. Selv etter løfter fra store landbrukskonserner om at sult ville forsvinne med industrialiseringen av landbruket, er antallet mennesker i sult estimert til å bli nærmere én milliard mennesker etter koronapandemien. Den enorme produksjonen…
I dagens handelssystem finner vi sterkt forankrede og urettferdige maktstrukturer, både nasjonalt og globalt. For de fleste handelsaktører er det blitt viktigere å eksportere mest mulig varer, heller enn å minimere de negative konsekvensene avtalene har for mennesker, klima og miljø. Dagens økonomiske system tillater storselskapenes makt ved at lovgivning og politisk velvilje stadig legger…
Grønt skifte – men til hvilken pris? Klimaendringer øker forskjellene blant folk. De fattigste blir fattigere, mens de rikeste blir rikere. Vi trenger en klimapolitikk som sikrer en levelig planet og øker sjansene for velferd for vår og framtidige generasjoner, men klimapolitikken må også være sosialt rettferdig. Derfor trenger vi klimarettferdige tiltak. Klimarettferdighet innebærer en…
Demokratiske byrom Offentlige byrom har bestandig vært viktige arenaer i demokratiske samfunn. Her foregår meningsutvekslinger, demonstrasjoner, aksjoner, taler og andre former for symbolske handlinger. Selv i dag hvor mye foregår på nett og i media, tyr fortsatt folk til gatene for å demonstrere og uttrykke seg. Byrommene er derfor fortsatt svært sentrale demokratisk arenaer. Byplanlegging…
Solidaritet eller egeninteresse? Den globale ulikheten øker, og Covid19-pandemien har forsterket forskjellene og skapt negativ utvikling innen helse og trygghet for millioner. Mens formuen til de ti rikeste doblet seg under pandemien, forverret økonomien til 99% av befolkningen seg. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de…
