Yara promoterer blått hydrogen som en klimaløsning for kunstgjødselindustrien. Det skal lages med mislykka, ressurskrevende karbonfangst- og lagringsteknologi som låser oss til fossil energi.
Kunstgjødselindustrien er en utslippsgigant. De har høyere klimagassutslipp enn flyindustrien, og står for mellom 3-5% av det globale forbruket av fossil energi. I stedet for å fase ut fossil energi i kunstgjødselproduksjonen sin, vil Yara bruke usikker karbonfangst- og lagringsteknologi for å fange CO₂-en de slipper ut fra lufta. Det er en virkelighetsfjern og farlig distraksjon.
CCS er en prosess som skal samle inn eller “fange” CO₂ og transportere utslipp til steder der de enten brukes i industrielle prosesser eller lagres under bakken. Det er en dyr og ressurskrevende teknologi som ikke fungerer i praksis:
For å lage kunstgjødsel, bruker Yara ammoniakk. Denne ammoniakken fremstilles med hydrogen som er laget med fossile brensler. I den globale produksjonen av ammoniakk kommer 72 % av hydrogenet fra gass, og 26% fra kull.
Yara markedsfører blått hydrogen som et alternativ til fossil kunstgjødselproduksjon, og kaller seg en pionér innenfor avkarbonisering av jordbruket. Det er grønnvasking.
Blått hydrogen er like avhengig av fossile brensler som vanlig kunstgjødselproduksjon, og opprettholder etterspørselen etter olje og gass. Det som skal gjøre den “blå” er at Yara satser på karbonfangst- og lagringsteknologi som skal fange de enorme CO₂-utslippene fra kunstgjødselproduksjonen. Det distraherer både fra reell klimahandling for jordbruket, og fra de andre utslippene som kunstgjødsel medfører:
