Kunstgjødselkrisa krever en ny retning for matsystemet! Yara advarer om at krigen i Midtøsten kan ramme global matproduksjon fordi prisen på gjødselråvarer øker. Det er en matkrise de selv har vært med på å skape.
Yara peker på at Hormuz-stredet er en av verdens viktigste transportruter for gjødselråvarer til kunstgjødsel, som omtrent halvparten av verdens matproduksjon er avhengig av. Den avhengigheten har Yara og resten av kunstgjødselindustrien bidratt til.
Når matproduksjonen låses til importerte innsatsfaktorer og sårbare globale forsyningskjeder, blir også bønder mer utsatt for kriser langt utenfor deres kontroll. For å løse denne utfordringa ved roten trenger vi radikale endringer i matsystemet, ikke mer avhengighet av kunstgjødsel.
Yara driver storskala promotering av kunstgjødsel som en løsning på matusikkerhet i afrikanske land. De var en av de grunnleggende partnerene i Alliansen for en grønn revolusjon i Afrika (AGRA), et initiativ startet av Bill og Melinda Gates Foundation i 2006 med mål om å øke matproduksjonen i afrikanske land.
Dette skulle AGRA blant annet oppnå gjennom økt bruk av kunstgjødsel og samarbeid med multinasjonale selskaper. Som en del av dette arbeidet brukte alliansen 25 millioner dollar på å støtte etableringen av den afrikanske kunstgjødsellobbyen African Fertilizer and Agribusiness Partnership (AFAP).
Under pandemien lanserte Yara, i samarbeid med blant andre AFAP, prosjektet Action Africa. Prosjektet donerte over 40 000 tonn kunstgjødsel til bønder i østafrikanske land, og lovet mer enn veldedighet: Action Africa skulle være en katalysator for endring i østafrikanske landsbygder og skape langvarige forhold til mellom kunstgjødselindustrien og småskala bønder.
For småbønder i mange afrikanske land, er kunstgjødsel allerede en stor økonomisk risiko. Som Yara selv peker på, er gjødselprisene sårbare for prissvingninger i kunstgjødselråvarer, og særlig de fossile brenslene som brukes til å produsere disse.
På kort sikt kan kunstgjødsel bidra til å øke avlinger for bønder. Samtidig peker FNs høynivåpanel for matsikkerhet og ernæring på at de økonomiske og miljømessige konsekvensene av kunstgjødselbruk ofte har overgått den økonomiske verdien av økte avlinger. Flere studier av effektene av AGRAs “grønne revolusjon” i land som Tanzania, Zambia, Burkina Faso og Ghana påpeker også at satsingen på kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer bidro til å øke gjeldsgraden blant bønder.
Mange av bøndene vi i Spire og Point of Progress snakker med i Malawi, forteller også at de ikke lenger har råd til å fortsette med kunstgjødsel. Samtidig sliter de med å slutte, fordi de har de blitt avhengige av kontinuerlig tilgang på innsatsfaktorer for å produsere det volumet som dagens intensiverte, industrialiserte jordbruk krever.
Kunstgjødsel er ikke den eneste måten å sikre tilstrekkelig matproduksjon, selv om Yara ofte fremstiller det sånn. Samtidig som multinasjonale agroselskaper i stor grad dominerer matsystemet, får over 70 prosent av verdens befolkning maten sin fra småskala bønder. De er ofte mer effektive enn store industrielle gårder, bidrar til å redusere lokal arbeidsledighet og sitter med sentral kunnskap om lokale økologiske forhold.
Agroøkologi og metoder som vekstskifte, jorddekke og mer mangfoldige dyrkingssystemer kan også styrke jordstrukturen og forbedre fruktbarheten. I tillegg kan bruk av kompost og organisk gjødsel bidra til å bygge opp nivåene av karbon, nitrogen og fosfor i jorda over tid, og dermed gjøre bønder mindre avhengige av dyre innsatsfaktorer fra globale markeder.
Gjødselkrisa bør ikke tolkes som et argument for mer kunstgjødsel. Den illustrerer behovet for en transformativ matpolitikk som skaper mer robuste og lokale matsystemer, der bønder i større grad har suverenitet over egen matproduksjon.
Skrevet av
