På samme måte som at Equinor vrir seg unna ansvaret for utslipp fra bruken av fossil energi, vrir Yara seg unna med å bare fokusere på utslippskutt i produksjonen sin. Det er klassisk grønnvasking.
Yara har store klimagassutslipp i hele verdikjeden, men fokuserer mest på de direkte utslippene fra selve kunstgjødselproduksjonen. Disse utslippene kalles ofte “scope 1”-utslipp.
I 2024 rapporterte Yara på rundt 59 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i utslipp. Rundt 15 millioner av disse kommer fra produksjonen (scope 1-utslipp), mens 1,4 millioner knyttet til strøm og energi de kjøper (scope 2-utslipp).
De resterende 75% av utslippene kommer fra resten av verdikjeden og når kunstgjødselet brukes (scope 3-utslipp). På generalforsamlingen i 2024 stemte Yara mot et forslag om å kutte disse utslippene.
Kunstgjødselindustrien bidrar med opp mot 5% av verdens globale klimagassutslipp. Store deler av utslippene kommer når kunstgjødselet tas i bruk, etter at kunstgjødselen er produsert og transportert.
Dette skyldes at når nitrogenbasert kunstgjødsel spres på jordet, omdannes noe av nitrogenet i jorda til lystgass (N₂O). Lystgass er en svært kraftig klimagass med et globalt oppvarmingspotensial 273 ganger sterkere enn CO₂.
Selv om de aller største klimagassutslippene og miljøledeggelsene kommer fra bruken av kunstgjødsel, har Yara ingen mål om å redusere disse utslippene. De oppfordret også sine aksjonærer om å ikke sette et slikt klimamål. Yara har heller ingen omstillingsplan for klimakutt i tråd med European Sustainability Reporting Standards (ESRS).
Spire mener dette er klassisk grønnvasking. Selskaper fremhever ofte at de kutter scope 1-utslipp, mens scope 3-utslipp vanligvis er mye større. På samme måte som at Equinor vrir seg unna utslippene fra bruken av fossil energi, vrir Yara seg unna med å fokusere på utslippskutt i produksjonen.
