​​Hvordan blir kunstgjødsel produsert?

Nitrogengjødsel blir hovedsakelig fremstilt ved å trekke nitrogen (N2) ut av lufta, og få nitrogenet til å reagere med hydrogen (H), slik at det dannes ammoniakk (NH3). Dette er hovedingrediensen i nitrogengjødsel.

Kunstgjødselproduksjon er energikrevende og dessuten basert på fossilt råstoff. Haber-Bosch prosessen (som binder hydrogen og nitrogen til ammoniakk) står for hele  5% av verdens etterspørsel etter industrikull (75 millioner tonn kullekvivalenter) og 20 % av verdens etterspørsel etter industriell bruk av gass (170 milliarder kubikkmeter). 

​Nitrogenbasert kunstgjødsel produseres hovedsakelig av fossil naturgass og syntetisering av ammoniakk forbruker 3-5 % av verdens produksjon av naturgass. 
​
I den globale produksjonen av ammoniakk kommer 72 % av hydrogenet fra gass, og 26% fra kull.

I dag går 3-5 % av globalt forbruk av fossil energi til å produsere syntetisk nitrogengjødsel.

Hvem er YARA?​

YARA International er et av verdens største største selskap på produksjon av kunstgjødsel, og har en markedsandel på 8% av verdens gjødselvarer. Det er et norsk selskap hvor staten har 36 % eierandeler. YARA ble skilt ut av Norsk Hydro på tidlig 2000-tallet. De sier selv at de er et selskap som kombinerer produksjon og markedsføring av plantenæringsprodukter. De driver utstrakt påvirkningsarbeid på politisk nivå. 

YARA er en av de største produsentene av kunstgjødsel i verden med drift i over 60 land. Det har to produksjonsenheter i Norge – i Porsgrunn og Glomfjord. Utover dette har de mange fabrikker i Europa, samt i USA, Latin-Amerika, Australia og i Kina. I Norge, kan de gjerne kalles agroindustriens “Equinor”,  fordi de er et selskap med høye statlige andeler, som i stor grad baserer virksomheten på olje, kull og gass. 

Fossil produksjon og konsekvenser ​

YARAs kunstgjødsel blir hovedsakelig produsert basert på gass, og i noen land på kull eller olje. YARA har også vært den største kjøperen av fossil gass i Europa i årevis.

​Siden gass er en den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen av ammoniakk og derfor nitrogenbasert kunstgjødsel, vil variasjoner i gassprisen påvirke lønnsomheten til selskaper som YARA. YARA har derfor interesse av god og stabil tilgang til gass. Vi kan gå ut i fra at det er en av grunnene til at selskapet har investert nesten 12 millioner euro mellom 2010 og 2019 på lobbyvirksomhet for blant annet å åpne for fracking i EU, og import av amerikansk gass fra fracking.

Grønn eller grønnvasking? ​

YARA har et mål om å bidra til en “Nature Positive Food Future”, blant annet med overgang til produksjon av «grønn gjødsel”. Er YARAs kunstgjødsel virkelig på vei til å bli “grønn”? Er det i det hele tatt mulig å gjøre kunstgjødsel miljøvennlig?

Planene YARA har for utslippsreduksjoner for kunstgjødsel reduserer utslippene noe, men kunstgjødsel er fremdeles i hovedsak produsert basert på fossile energikilder. 

Det de har av planer for lav-karbon gjødsel baserer seg i hovedsak å produsere gjødsel med grønn hydrogen (basert på elektrolyse), og karbonfangst og lagring (CCS). Med bruk av CCS- teknologi fanger de opp CO₂ fra YARAs anlegg på Sluiskil i Nederland, som senere fraktes og lagres på havbunnen. Dette er en del av det norske prosjektet “Langskip”. CCS løser heller ikke alt. Det er en kostbar løsning, og det er usikkert hvor effektiv og skalerbar teknologien faktisk er. 

Prosjektene til YARA for å produsere “grønn” gjødsel er i relativt beskjedent omfang enda. Majoriteten av gjødsel produseres med gass, og vil etter planen gjøre det i lange tider fremover også. 

I tillegg, kan man også stille spørsmål om det i det hele tatt ville vært mulig å produsere all kunstgjødsel på en bærekraftig måte. Man kommer nemlig ikke unna at produksjon av ammoniakk til kunstgjødsel via den såkalte Haber-Bosch- prosessen er svært energikrevende, fossilt eller ei.

I spørsmålet om hvor store klimautslipp man får fra kunstgjødsel, må det også tas med i beregningen at utslippene kommer ikke bare fra produksjonen. Når mineralgjødsel spres på jordbruksarealer, slippes det ut store mengder klimagasser i form av blant annet karbondioksid, lystgass og metan. Utslipp av lystgasser fra mineralgjødsel er seks ganger større enn man trodde tidligere, ifølge nye beregningsmetoder fra FN. Rundt to tredjedeler av utslippet fra nitrogengjødselen skjer når det blir tatt i bruk (Gao og Cabrera, 2023). 

Et kunstig effektivt jordbruk?

Bruken av kunstgjødsel er knyttet til effektivt og industrialisert jordbruk, som stadig øker i omfang og produktivitet. Dette type jordbruk har ført til økt matproduksjon på et globalt nivå, men effektiviteten kommer med en pris for både mennesker og miljø. Man ser lite tegn til at produktivitetsveksten har hatt positive ringvirkninger for bønder og lokalbefolkning. 

Jordhelse og god agronomi

På lang sikt vil et jordbruk basert på ekstensiv bruk av innsatsfaktorer bidra til å redusere jordkvalitet, som er selve grunnlaget for å kunne produsere mat.

Kunstgjødsel kan bidra til å forstyrre balansen i jordas økosystem, ved å redusere mangfoldet av mikroorganismer i jorda, som bidrar til god jordhelse, og derfor god plantehelse. 

Intensiv bruk av kunstgjødsel er grunnlag for et storskala, industrialisert jordbruk, og følger ofte med sammenslåing av jordbruksareal, større og større maskinpark og mer automatisering og mekanisering av jordbruket. Dette er effektivt, men tærer på alt av klimatiske og miljømessige faktorer. 

Mange aktører internasjonalt, jobber for et bærekraftig og rettferdig jordbruk basert på mer skånsomme produksjonsmetoder og agronomiske teknikker. Dette er teknikker som betegnes som agroøkologiske og regenerative prinsipper, som fremmer god jordhelse og bærekraftig ressursbruk i et langsiktig perspektiv. Småskala matproduksjon basert på ressursgrunnlaget lokalt er en sentral løsning på en bedre matproduksjon globalt. 

Forurensing

Planter klarer som regel kun å absorbere deler av nitrogenet som blir tilført avlingen med kunstgjødsel, og resten renner av jorden og blir ført ut i bekker, elver og innsjøer, og ender tilslutt opp i havet og grunnvannet.
​
Dette gjør at nitrogenavhengige alger får næring. Samtidig tar de opp mye av oksygenet i vannet, som er problematisk for resten av dyrelivet. Ved bruk av dette som drikkevann kan det være skadelig for helsa.

​På denne siden finner du en beskrivelse av miljøpåvirkningen kunstgjødsel har, i alle ledd av prosessen – fra produksjon til bruk i jorda. Vi ser også på hvilken rolle og påvirkning den norske kunstgjødselgiganten YARA har på sosial og økonomisk bærekraft i jordbruk og matsystemer.

Kunstgjødsel på verdensmarkedet​

Bidrar kunstgjødsel til økt matsikkerhet?

På den ene siden har kunstgjødsel bidratt til at vi har kunnet øke den globale matproduksjonen til et mye høyere nivå enn vi hadde tidligere. Økte avlinger gir økte inntekter for bønder. 

​Samtidig ser vi at en avhengighet av kunstgjødsel gjør bønder mer sårbare for prissvingninger i gjødselprisene globalt. Dette ble veldig tydelig da Russland invaderte Ukraina i 2021. Da gassprisene økte, økte også kunstgjødselprisen, noe som fikk store økonomiske konsekvenser for mange bønder, særlig i det Globale sør. 

YARA i verden

YARA investerer millioner i lobbyarbeid for å påvirke den internasjonale landbruksagendaen og sikter seg inn på Brasil, India og flere land i Afrika. YARA sier at deres forpliktelse til å gi mat til mer enn 1 million mennesker i Sør- og Øst-Afrika kan avverge dagens matkrise og hjelpe bønder i fremtiden. De har flere prosjekter som handler om å øke tilgangen til kunstgjødsel i det globale Sør, som Action Africa, som under pandemien i 2020 donerte 40.000 tonn gjødsel til bønder i Øst-Afrika for at de skulle øke produksjonen av mais i regionen (Yara, 2020)
YARA har stor interesse av at norsk utviklingspolitikk skal fremme løsninger som resulterer i profitt for dem. Gjennom årene har flere ministere besøkt YARA-fabrikker, deltatt på seminarer i regi av YARA og generelt gitt stor støtte til det arbeidet YARA gjør. 

Det foregår en storskala promotering av kunstgjødsel som en løsning på matusikkerhet i Afrika. Det er mange eksempler på at dette ikke har bidratt til å øke matsikkerheten. Zambia er et av landene i Afrika som har høyest forbruk av kunstgjødsel, samtidig ser man ingen reduksjon av matusikkerhet og underernæring. Ideen om at mer kunstgjødsel betyr mer matsikkerhet tar ikke for seg de systematiske problemene, og det forverrer faktorer som fører til økt matusikkerhet, slik som jordforringelse. Samtidig som kunstgjødsel selskaper som YARA tjener seg rike på profitten (Grain, 2023).
​
Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA) var et initiativ fra Bill and Melinda Gates Foundation som inkluderte store agroselskaper inkludert YARA. Målet med AGRA var å øke avlinger i Afrika gjennom å øke bruken av kunstgjødsel på kontinentet. En ny analyse av AGRA sin prosjekter i Burkina Faso og Ghana fant ingen bevis på at å gi kjemiske innsatsfaktorer og modifiserte frø ga flere avlinger eller høyere inntekt for småskala bønder (Civil society assessment of AGRA and BMZ, 2023). Det er de store selskapene som tjener på denne agendaen, mens bønder forblir de aller fattigste og de som oftest opplever matusikkerhet.