Reisebrev fra toppmøtet i FNs komité for global matsikkerhet (CFS53)

18.11.2025

20.–25. oktober ble det årlige møtet i FN’s komité for global matsikkerhet (CFS 53) avholdt i Roma med temaet «Making a Difference in Food Security». Spire var på plass med to representanter. Noemi Linder deltok som ForUMs sivilsamfunnsrepresentant i den norske delegasjonen, og Inga Myrene Nørstebø, som observatør og deltaker i sivilsamfunnsmekanismen Civil Society and Indigenous Peoples Mechanism (CSIPM).

Hva er CFS?

CFS samler stater, sivilsamfunn, forskere og private aktører, og er FNs fremste arena for politisk dialog om matsikkerhet og ernæring. Årets møte la spesielt vekt på konkrete tiltak for å bekjempe sult og underernæring i en tid preget av klimaendringer og geopolitiske spenninger. Hovedtemaene i år var Urbane og peri-urbane matsystemer, og motstandsdyktige matsystemer, som begge tok utgangspunkt i rapporter fra ekspertpanelet «High Level Panel of Experts» (HLPE). 

Formøte med sivilsamfunnsmekanismen

Mens andre arenaer ofte kun gir observatørstatus til sivilsamfunnet, gir CFS en stemme til sivilsamfunnet gjennom CSIPM-mekanismen.

Helga før CFS53 deltok vi på CSIPM Forum med representanter fra andre sivilsamfunns- og urfolksorganisasjoner for å utarbeide felles strategi og politikk inn mot CFS. Dette var en fullpakka helg med ny kunnskap og nye bekjentskaper, og det var fantastisk å være i et rom fylt opp med mennesker fra overalt i verden, hvor alle jobber for samme sak. Forumet løfta fram:

  • Behovet for en menneskerettighetsbasert tilnærming for alt arbeid rundt matsikkerhet
  • At lokale myndigheter er sentrale for å implementere politiske retningslinjer
  • At agroøkologi ikke bare er et alternativ, men selve løsningen
  • Viktigheten av territoriale lokale markeder, likestilling og å anerkjenne alle former for ulikheter og inkluderende deltakelse


I tillegg ble det gjennomgående løftet sterk kritikk og frustrasjon over hvordan mat blir brukt som våpen i verden i dag, med mest vekt på folkemordet på Gaza. 


CFS-uka

På CFS ble SOFI-rapporten (State of Food Security-rapport) presentert. Den skisserer at vi er langt unna å nå bærekraftsmålet om å utrydde sult innen 2030. Rapporten løftet likevel fram noen lyspunkter, som at Brasil har kommet seg av verdens sult-kart ved å bruke politiske virkemidler basert på retningslinjer fra CFS. Dette viser hva at politikken fra CFS kan oppnå når den iverksettes i praksis, og det er nok politisk vilje.

Der løftet hun blant annet fram viktigheten av agroøkologi, urfolks rettigheter, grønne urbane byrom, lokale verdikjeder, medvirkning og at alt arbeid for matsikkerhet må ha menneskerettigheter som grunnlag. ​

Vi ble også vitne til hvordan geopolitikk utspilte seg i forhandlingsrommet. For eksempel gikk representanten fra Russland ut før Ukraina holdt sitt delegatinnlegg. Russland trakk også fram at sanksjonene mot dem har ført til inflasjon i matpriser og dermed matusikkerhet, uten å spesifisere at årsaken for dette er angrepskrigen på Ukraina. Israel, sammen med USA, benektet at det var hungersnød på Gaza, og anerkjenner ikke IPC-rapporten som konkluderer med akkurat dette. Sudan benektet at det var hungersnød i sitt land. USA tok avstand fra vedtaket for sluttrapporten, som refererer til blant annet menneskerettigheter, klimaendringer, kjønn og likestilling. Dette er gjennomgående for USAs arbeid i FN, hvor de prøver å fjerne alle disse ordene.

Vi ble også vitne til hvordan geopolitikk utspilte seg i forhandlingsrommet. For eksempel gikk representanten fra Russland ut før Ukraina holdt sitt delegatinnlegg. Russland trakk også fram at sanksjonene mot dem har ført til inflasjon i matpriser og dermed matusikkerhet, uten å spesifisere at årsaken for dette er angrepskrigen på Ukraina. Israel, sammen med USA, benektet at det var hungersnød på Gaza, og anerkjenner ikke IPC-rapporten som konkluderer med akkurat dette. Sudan benektet at det var hungersnød i sitt land. USA tok avstand fra vedtaket for sluttrapporten, som refererer til blant annet menneskerettigheter, klimaendringer, kjønn og likestilling. Dette er gjennomgående for USAs arbeid i FN, hvor de prøver å fjerne alle disse ordene. 



Under CFS deltok vi også på flere sidearrangementer. Et av disse handlet om «neglected and underused species», og hvordan disse kan bidra til å sikre biomangfold og motstandsdyktighet mot klimaendringene. Et annet arrangement handlet om retten til mat i væpna konflikter, okkupasjon og langvarige kriser. Her var Israels bruk av mat som våpen i folkemordet i Gaza var et viktig tema. Klimakvoter var tema på et annet sideevent, inkludert hvordan dette fører til landran og presser småskalabønder og urfolk vekk fra jorda si.


Under temaet Urbane og periurbane matsystemer holdt Noemi et innlegg på vegne av den norske delegasjonen.

Dette viser at det er mulig å finne sammen og bli enige om en felles vei for å løse dagens mat-og sultkriser, og å bane veien for mot et rettferdig og bærekraftig matsystem. Sluttrapporten inneholder punkter om både SOFI-rapporten, ansvarlig finansiering og investering, matsikkerhet og ernæring i urbane og peri-urbane matsystemer, motstandsdyktige matsystemer, konflikters påvirkning på matsikkerhet og ernæring, og strategi fram mot 2030. 

Hvorfor CFS er viktig og veien videre

FN’s matsikkerhetskonferanse (CFS) er ekstra viktig i dagens ekstremt kritiske verdenssituasjon. Autoritære regimer får stadig mer makt og demokratiske rom svekkes, noe som går spesielt ut over de aller fattigste. CFS er et demokratisk forhandlingsrom som er unikt ved at også sivil- og urbefolkningen har en stemme til å påvirke politikken som blir utformet. Andre arenaer for matsikkerhet, som World Food Forum og Food System Summit, blir i stor grad brukt for å vise seg fram, og ikke for å utarbeide konkret politikk. Utfallet av CFS hadde vært helt annerledes uten CSIPM sin deltakelse, da CSIPM sine innlegg i salen virkelig satt de andre medlemslandene på plass. Et høydepunkt var at de poengterte at finansiering til matsikkerhet ofte gis som lån og ikke gaver, og dermed forverrer gjeldskrisa. CSIPM kritiserte også land for å bruke mer penger på militæret istedenfor matsikkerhet.



Vi må stå sammen for å løse globale problemer, og ta tak i rotårsakene for disse. Som delegasjonen fra Haiti sa: “Every shared meal is an act of peace. Hunger is not a destiny, it is a collective challenge.” Framover skal Spire sammen med resten av sivilsamfunnet jobbe opp mot norske politikere for å iverksette de politiske beslutningene som er utarbeidet på CFS53. Vi vil også fortsette å styrke samarbeidet mellom Spire og CSIPM, og understreke viktigheten av CFS som den eneste demokratiske arenaen for internasjonalt samarbeid rundt matsikkerhetspolitikk. 

spire-gronn

Vil du kjempe for

en bærekraftig og

rettferdig verden?

Vil du kjempe for en bærekraftig

og rettferdig verden?

Engasjer deg
Instagram
NO EN

post@spireorg.no
Kontonr: 1506.48.89408

Mariboes gate 8, 0183 Oslo
Org.nr: 912 159 167

Nettsiden er levert av Ry Design

systemendring-ikke-klimaendring-kopi-hvit
Skroll til toppen