23. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Innspill til Prop. 1 S (2023-2024) -KAPITLER TILDELT KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2024, herunder kommunal- og forvaltningskomiteens tildelte kapitler.

Et trygt og rettferdig boligmarked
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett – uavhengig av om man eier eller leier, og boligmarkedet, spesielt i Oslo, er utilgjengelig for mange. Eielinja har stått ekstremt sterkt hos alle partier i flere tiår. Spire ønsker å tilrettelegge for et attraktivt, godt og trygt alternativ til eierlinjen. 

Vi oppfordrer Stortinget til å håndtere roten til problemet, ikke bare symptomene. Bevilgninger til tiltak som bostøtte og energibruk i omsorgsboliger i post 60 er viktige grep på kort sikt, men ikke bærekraftige løsninger på utfordringene i selve boligmarkedet, og vi trenger tiltak rettet mot systemet i mye større grad enn det statsbudsjettet for 2024 legger opp til. 

I dag preges leiesektoren av stadig økende leiepriser, korte kontrakter og skjeve maktforhold. Spire støtter regjeringens pågående arbeid med husleielovutvalget, og arbeidet med en revidert lov med mål om å styrke leietakernes rettigheter. Vi er glade for at utfordringer på leiemarkedet anerkjennes i KDD, men statsbudsjettet prioriterer i for stor grad tiltak for utleier i leiemarkedet med for lite fokus på leietaker, noe som står i veien for et helhetlig løft i det som i dag er et lite fungerende leiemarked. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at det bevilges penger til endringer i Plan- og bygningsloven som gjelder innføring av politiske reguleringer for standarder, og oppfølging av private utleiere og utleieenheter. 
• Komiteen ber om at leieløftet som nevnt i programkategori 13.80 utvides til å i mye større grad fokusere på leietakerenes behov, krav og rettigheter, fremfor fokuset på utleier.  
• Komiteen ber om at en større andel av bevilgningene til husbanken i post 78 skal allokeres til byene, hvor det er vanskeligst å komme inn på boligmarkedet. Satsingen i distriktene  er viktig, men kan ikke gå på bekostning av boligtilgang i byene der det bor flest. 

Medvirkning
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres, og for å sikre kapasitet til grundige og åpne prosesser. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i plan- og bygningsloven. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes, for eksempel gjennom områdesatsinger i post 65 og 72. 

I tillegg må regjeringen utrede hvorvidt en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven er ikke god nok, og fører verken ikke til god nok deltakelse, medvirkning eller eierskap i by- og tettstedsutvikling. 

Statsbudsjettet for 2024 har alt for lite fokus på medvirkning og inkluderende bestemmelsesprosesser. Som nevnt i post 65 kan kommuner med avtale om områdesatsinger per nå velge å fremme medvirkning i sin handlingsplan. Vi mener det bør være et krav, og ikke noe man kan velge bort. Medvirkning er en grunnleggende forutsetning for god planlegging. 

Spire anmoder:

Komiteen ber om en egen post under kap. 590 med midler til medvirkning i lokal utvikling. Lokal utvikling som områdeløft nevnt i post 65, bør skje med gode lokale medvirkningsprosesser.

Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling. 

Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging.