Byutvikling må dekke grunnleggende behov, sikre gode levekår og være bygget på økologiske hensyn. Utviklingen må skje på naturens og menneskers premisser.
Dette innebærer at alle innbyggere sikres bolig, næringsrik mat, lett tilgang til natur, rent vann og gode sanitærforhold, helsetjenester, utdanning, kultur og kollektivtransport.
Alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal kunne bo og oppholde seg i alle deler av byen.
Økologiske hensyn må være en av hovedverdiene i byutvikling. En grønnere by bidrar til gode byrom, økt naturmangfold og skjerming mot lokal forurensning. Alle bør ha god tilgang til natur i sitt nærområde, uavhengig av hvor man bor og hva slags inntekt man har. I tillegg må mer av byutviklingen skje på naturens premisser, for eksempel ved å la mer natur i byen gro og utvikle seg fritt. Urban matproduksjon bør også være en integrert del av byplanlegging og byutvikling. Ved å styrke urbant landbruk, øker man matsikkerheten og matsuvereniteten, skaper nye sosiale arenaer og bedrer forholdet mellom mennesker og natur.
Spire dyrker mat på Losæter: «Sætra midt i byen dedikert til kunst og urbant jordbruk»
Spire arbeider for at byene ikke blir et sted kun for rike. Alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal kunne bo og oppholde seg i alle deler av byen. Vi ser et økende problem med korttidsleie til turister i Norge. Dette gjelder både i byer og tettsteder, og fører til å presse ut lokalbefolkningen mens leieprisene presses opp.
Rettferdig maktfordeling, både lokalt og globalt, er avgjørende for en bærekraftig fremtid. For at byene skal være inkluderende og mangfoldige, er det viktig at sivilsamfunn og befolkning involveres i planleggingen og utviklingen av sine lokalsamfunn. Medvirkning gir bedre planer, skaper eierskap til stedet, og bidrar til at de som faktisk skal bruke områdene i fremtiden er med på å forme dem. Ofte blir medvirkning en formalitet, heller enn å faktisk ha en ordentlig effekt i planlegging. Vi trenger reell medvirkning, spesielt for unge, lavinntektsgrupper, urfolk og minoriteter.
Les mer
Sosiale og økologiske hensyn må være styrende for boligpolitikken og -byggingen både i Norge og internasjonalt. Dessverre har markedsorientert boligpolitikk og boligspekulasjon bidratt til sterk boligprisvekst verden over, som gjør det vanskeligere å få seg et sted å bo. Dagens boligmarked forsterker de økonomiske skillelinjene mellom samfunnsgrupper og generasjoner. Ulikheten mellom de som eier og de som leier vokser, og leietakere har svake rettigheter.
Les mer
